_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Vil velge gummigranulat på Marienlyst – kan miste 7,4 millioner
Kommunedirektøren anbefaler gummigranulat når kunstgresset på Marienlyst skal rehabiliteres. Det kan føre til at kommunen går glipp av opptil 7,4 millioner kroner i eksterne tilskudd.
Publisert
Sist oppdatert
DRAMMEN: Politikerne skal nå ta stilling til hvilket fyllmateriale som skal brukes når kunstgresset på Marienlyst kunstis- og kunstgressbane rehabiliteres.
Kommunedirektøren anbefaler at kommunen går videre med tradisjonelt gummigranulat. Begrunnelsen er at dette er den løsningen som gir størst sikkerhet for at Marienlyst fortsatt kan fungere som kombinert kunstgress- og kunstisanlegg.
Valget kan imidlertid få en betydelig økonomisk bakside. Drammen kommune har fått innvilget to millioner kroner gjennom prosjektet «Grønt gress 2031» for å teste et biobasert granulat. Dette tilskuddet faller bort dersom kommunen velger gummigranulat.
I tillegg opplyser kommunedirektøren at det er stor sannsynlighet for at omsøkte spillemidler på 5,4 millioner kroner også vil falle bort. Anlegg med gummigranulat kan fortsatt få spillemidler, men blir prioritert lavere av Buskerud fylkeskommune.
Samlet står dermed opptil 7,4 millioner kroner i eksterne midler på spill.
Forbud fra 2031
Kommunen har vurdert tre alternativer: Det biobaserte materialet, gummigranulat eller en åpen anbudskonkurranse hvor leverandørene selv foreslår løsning.
Gummigranulat er ifølge saksframlegget et velprøvd materiale med kjente egenskaper for spill, støtdemping og drift. Samtidig blir omsetning av gummigranulat forbudt fra 2031, og banen må utstyres med tiltak som hindrer spredning til omgivelsene.
Det finnes få tilsvarende anlegg i Norge som kombinerer kunstgress og kunstis. Kommunedirektøren mener derfor at det er for usikkert om det biobaserte materialet vil fungere tilfredsstillende på Marienlyst.
Gummigranulat vurderes også som det eneste alternativet som med rimelig sikkerhet kan gjennomføres innenfor dagens budsjettramme.
Kan komme ekstraregning
Tester av det støtdempende laget under banen har samtidig avdekket store variasjoner. Målingene viste verdier mellom 31 og 45 prosent over kjølerørene og mellom 62 og 67 prosent mellom rørene. Det nordiske kravet er mellom 55 og 70 prosent.
Kommunen må derfor undersøke om det eksisterende underlaget og kjøleanlegget kan beholdes. Dersom deler må skiftes eller bygges om, kan det komme betydelige ekstrakostnader. Etter hva DRM24 erfarer er det heller ikke det eneste kommunale kjøleanlegget som står overfor store vedlikeholdskostnader. Også anlegget på Konnerud synger på siste verset og må trolig påkostes flere millioner kroner.
Kommunedirektøren beskriver ikke gummigranulat som en ideell løsning, men som det sikreste av alternativene som nå foreligger. Den endelige kostnaden skal avklares gjennom videre prosjektering og anskaffelse.
Saken skal behandles av hovedutvalget for kultur, idrett, frivillighet og byliv 8. september.
