Nye Oslofjord-krav kan gi høyere avløpsgebyrer i Drammen

DRAMMEN: Regjeringen vil trappe opp arbeidet for en renere Oslofjord fram mot 2030. Drammen kommune støtter hovedretningen, men advarer om at ambisjonene ikke følges av tilstrekkelige penger og administrative ressurser.

– I praksis må kommunale avgifter økes for å følge prinsippet om selvkost, skriver kommunedirektøren i forslaget til høringsuttalelse.

Ingen gebyrøkning vedtas nå

Det betyr ikke at politikerne nå skal vedta en gebyrøkning. Saken som først skal behandles i hovedutvalget for tekniske tjenester og deretter i formannskapet, gjelder Drammens svar på regjeringens foreslåtte Oslofjordplan for 2026–2030. Den inneholder verken konkrete gebyrsatser eller beregninger av hvor stor en eventuell økning kan bli.

Den reviderte planen viderefører innsatsen fra 2021, men innfører tydeligere mål, tidsfrister og krav til rapportering. Den samlede økologiske tilstanden i Oslofjorden beskrives som moderat og den kjemiske tilstanden som dårlig.

Tolv tiltak – avløpet blir den dyreste jobben

Kommunene er foreslått å få helt eller delvis ansvar for tolv av tiltakene. For Drammen berører oppfølgingen blant annet avløpsnett og renseanlegg, mindre avløpsanlegg, overvann, landbruk, sandfang, naturverdier, strandsonen og tilrettelegging for friluftsliv.

De klart tyngste oppgavene økonomisk er knyttet til avløp.

Kommunedirektøren trekker særlig fram oppgradering av renseanlegg og arbeidet med å redusere mengden overvann og annet fremmedvann som kommer inn i avløpsnettet. Det innebærer blant annet å skille overvann fra spillvann i ledningsnettet.

Drammen arbeider allerede med drift, vedlikehold og oppgradering av infrastrukturen. Dersom det planlagte regionale avløpsrenseanlegget blir etablert i Drammen, vil flere av tiltakene kunne ivaretas der. Oslofjordplanen forutsetter likevel økt innsats på flere områder.

Vann- og avløpstjenestene finansieres etter selvkostprinsippet. Når kommunens utgifter øker, må regningen i hovedsak dekkes gjennom gebyrene fra abonnentene.

Kommunedirektøren peker på at gebyrveksten allerede har vært stor de siste årene, samtidig som det er politisk press for å skjerme innbyggerne i en tid med høye levekostnader. På den andre siden skjerpes rensekravene gjennom nasjonale regler og et revidert europeisk avløpsdirektiv.

Ber staten være med på avløpsregningen

Drammens beskjed til staten er derfor at ambisjonene, kommunenes rammevilkår og de økonomiske virkemidlene må henge bedre sammen.

Kommunen ber staten ta et større økonomisk og faglig ansvar. Et konkret forslag er en statlig støtteordning som kan få fart på tilknytningen til kommunalt avløpsnett i sårbare områder.

Drammen støtter også strengere krav mot forurensning fra båtopplagsplasser, bedre rutiner for tømming av sandfang og utredning av et obligatorisk register for fritidsbåter. Kommunen ønsker dessuten at ordningen for kasserte båter skal omfatte eldre og større fartøy, slik at eiere ikke fristes til å etterlate eller senke kostbare vrak.

Kritisk til å flytte makten over strandsonen

På ett område er kommunen tydelig kritisk. Regjeringen vurderer å kunne flytte myndigheten til å gi dispensasjoner i strandsonen fra kommuner til statsforvalteren dersom nasjonale føringer ikke følges. Drammen mener kriteriene er uklare og at slike saker krever lokal kunnskap.

Kommunedirektøren er likevel samlet sett positiv til planen. Dersom politikerne slutter seg til anbefalingen, sendes innspillene som Drammen kommunes høringssvar.

Eventuelle investeringer, konkrete tiltak og endringer i avløpsgebyrene må behandles i senere budsjett- og gebyrsaker.

LES OGSÅ:

TOTAL

TOTAL

Fire milliarder ned i fjellet – og regningen opp i postkassen