_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Fire milliarder ned i fjellet – og regningen opp i postkassen
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Det kom ikke som noen overraskelse. Tvert imot har varsellampene blinket lenge. Likevel er det vanskelig ikke å sperre opp øynene når prislappen på Drammens nye kloakkrenseanlegg, inne i fjellet på Nordbykollen, nå har passert fire milliarder kroner, mer enn det dobbelte av det første anslagene på rundt to milliarder.
Mens overskridelsene på den nye bybroen i stor grad har vært en belastning for kommunens totale økonomi, skal regningen for det nye renseanlegget sendes direkte til innbyggerne gjennom økte kloakkavgifter, etter selvfinansieringsprinsippet. Dersom jeg har forstått orienteringen i Formannskapet tirsdag ettermiddag, fra fungerende kommunedirektør Bertil Horvli riktig, vil Drammens innbyggere stå overfor en avgiftsøkning på kloakkavgiftene på nærmere 30 prosent i de siste årene fram til anlegget etter planen skal stå ferdig i 2032.
Det er ikke småtteri av avgiftsøkninger det her er snakk om.
Og det er før historien om eventuelle nye ekstra utgifter er skrevet. Erfaringene fra store offentlige byggeprosjekter gir dessverre ingen grunn til å tro at dagens kostnadsanslag nødvendigvis blir det endelige. Tvert imot. Når prosjektet ennå ikke er ferdig planlagt, og anleggsstart ligger flere år fram i tid, er det grunn til å frykte at fire milliarder ikke blir det siste tallet drammenserne får presentert.
Horvlis redegjørelse til formannskapet framsto som et tydelig varsko til politikerne. Budskapet var klart: Dette blir svært dyrt, og de folkevalgte må være fullt ut klar over konsekvensene av de beslutningene som tas.
Oppsiktsvekkende at reaksjonene i formannskapet var så beskjedne
Samtidig var kommunedirektøren tydelig på at handlingsrommet er begrenset. Staten har pålagt Drammen å bygge nytt renseanlegg. Alternative samarbeidsløsninger langs Oslofjorden har falt bort fordi aktuelle kommuner har trukket seg. Andre alternativer, som flere mindre anlegg rundt om i kommunen, vurderes som både dyrere og mindre hensiktsmessige.
Dermed står Drammen igjen med et prosjekt som fremstår som både nødvendig og svært kostbart.
Nettopp derfor er det så oppsiktsvekkende at reaksjonene i formannskapet var så beskjedne. Etter en redegjørelse om en investering som vil koste innbyggerne milliarder av kroner og føre til kraftige avgiftsøkninger i årene framover, var det bare to medlemmer som tok ordet.
Kanskje var de folkevalgte sjokkert. Kanskje ble de overveldet av tallene. Eller kanskje har milliardbeløp blitt så vanlige i den politiske debatten at tallene mister sin betydning. Det ville i så fall være alvorlig.
For bak milliardene skjuler det seg vanlige husholdninger som år etter år må betale stadig mer for kommunale tjenester. For en familie handler dette ikke om abstrakte budsjettall, men om penger som tas fra familiens økonomi og brukes på å finansiere et prosjekt de færreste har bedt om, men som myndighetene krever at kommunen gjennomfører.
Derfor må den videre politiske behandlingen til høsten handle om mer enn tekniske løsninger og byggeprosesser. Den må handle om kostnadskontroll, åpenhet og politisk ansvar.
For når regningen til slutt havner i postkassen til drammenserne, nytter det ikke å si at ingen ble advart.
