Inkasso treffer nye grupper, mens bedriftenes betalingsproblemer vokser

NORGE: Norske husholdninger har vist stor motstandskraft gjennom flere år med høye priser og renter. Hittil i 2026 har antallet nye inkassosaker blant privatpersoner falt med seks prosent fra samme periode i 2025, mens summen av ny inkassogjeld har økt med 19 prosent. Det er færre saker, men større krav for dem som får betalingsproblemer.

Flere «somlere» i inkasso

Utviklingen tyder på at inkasso i større grad treffer personer med normalt stabil økonomi. Høye kostnader, mindre marginer og én uforutsett utgift kan være nok til å utløse inkasso. Samtidig kan det være et tegn på svakere betalingsdisiplin og mindre oversikt over egen økonomi.

Flere kunder som ender med inkassokrav, kan omtales som «somlere».

- De fleste norske husholdninger har håndtert dyrtiden godt. Samtidig ser vi at kostnadspresset treffer bredere enn tidligere. Det kan tyde på at de økonomiske marginene er blitt mindre også i husholdninger som tidligere har hatt god kontroll, uttaler analysesjef Alexander Tinholt.

Bedriftenes krav øker

For bedriftene er utviklingen mer krevende. Hittil i 2026 har nye inkassosaker økt med ti prosent fra samme periode i 2025, mens den inflasjonsjusterte summen av ny inkassogjeld har økt med 29 prosent. Gjennomsnittskravet er rundt 17 prosent større.

Strømkrav mer enn doblet

Nye energirelaterte inkassosaker mot bedrifter har økt med 19 prosent i 2026 sammenlignet med 2025. Den inflasjonsjusterte summen av ny gjeld har økt med 105 prosent. Tallene gjelder strøm, ikke nettleie.

- Hovedproblemet er ikke langt flere krav, men at strømregningene som går til inkasso, er betydelig større. Det rammer særlig energiintensive virksomheter og bedrifter med små marginer, uttaler Alexander Tinholt.

Fortsatt høyt konkursnivå

Fra januar til august 2026 ble det registrert 4 247 konkurser og tvangsavviklinger, rundt to prosent færre enn i samme periode i 2025. Nivået er fortsatt nær rekordårene, og det er for tidlig å si at konkurstoppen er passert.

Samtidig har sammensetningen endret seg. Ordinære konkurser falt fra 2 848 til 2 347 i januar–august, en nedgang på nær 18 prosent.

Større tap per konkurs

Fra januar til juli 2026 økte samlet gjeld ved konkursåpning i fem utvalgte næringer med om lag 21 prosent. I bygg og anlegg steg gjelden fra 2,25 til 4,0 milliarder kroner.

Tallene viser at konkursene oftere omfatter virksomheter med betydelige forpliktelser. Tapene kan derfor bli større enn antallet konkurser tilsier.

Bedring tar tid

Kredinorbarometeret peker mot gradvis bedring i husholdningenes likviditet. Barometeret nærmer seg nøytralt nivå på 50 mot slutten av 2026, ventes kortvarig over 50 sommeren 2027 og mer varig over 50 fra våren 2028.