 16_9_jubileum.png)
Fiffig karakterdreven thriller
«Bad Times at the El Royale»: Et avsidesliggende hotell blir et samlingssted for lysskye karakterer som søker tilflukt før et nærliggende uvær.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Straks utvikler det seg til en katt og mus-jakt, hvor hvem og hva blir mer og mer uklart. Filmens handling tar plass i tidsperioden rundt slutten av sekstitallet, hvor regjeringens paranoia, voldelige sekter og Vietnamkrigens lumske bakteppe lurer hverdagens underbevissthet.
Premisset er enkelt, inspirert av arrangementet til gamle engelske detektivhistorier a la Agatha Christie. Ulike og for hverandre ukjente mennesker møtes på et tidligere velrenommert hotell midt ute i ingenmannsland, akkurat på grensen mellom California og Nevada. Alle med hver sin agenda, hvor villighet til å gjennomføre det, uansett pris, er ekstrem. Mystikken spiller på motivasjonen og hva de er kapable til å gjøre når personlige hemmeligheter blir avslørt.
Litt etter litt utfolder plottet seg med stadige personlige innblikk i de ulike karakterene, samtidig som hotellets sanne jeg kommer til overflaten.
Høy kultstatus
Regissør Drew Goddard gjorde seg først bemerket som manusforfatter på høyprofilerte tv-serier som «Buffy the Vampire Slayer», «Alias» og «Lost», før han begynte å snuse på filmmediet med å skrive manus til «Cloverfield», «World War Z» og «The Martian».
Som regissør debuterte han med «The Cabin in the Woods», som etter en trang fødsel har fått en høy kultstatus. «Bad Times at the El Royale» er Drew Goddards andre film som regissør, og her videreutvikler han sitt formspråk, som er stilrent, romslig og evner stadig å overraske.
Karakterdreven
Filmen er intens med noen gode karakterer, iscenesatt av et meget severdig skuespillerensemble bestående av både nye og mer etablerte fjes, med ringreven Jeff Bridges i front.
Musikken gjenspeiler tidsepoken, med en hipp fotostil, ispedd lange takninger med en klipperytme av det tålmodige slaget. Framdriften i filmen tar seg god tid, noe som muligens kan gå utover tålmodigheten. Men til stadighet dukker det opp nye ingredienser som gjør at seerens oppmerksomhet blir godt ivaretatt.
Dette er ingen film med store twister, men like fullt føles den frisk i uttrykket og overrasker stadig. «Bad Times at the El Royale» legger vekk effekthungeren som har herjet som en farsott i Hollywood, og fokuserer i stedet på en interessant og velutviklet historie med et ekstrem karakterdrevent plott.
Fiffig godbit
«Bad Times at the El Royale» har blitt en meget vellykket thriller, som rett og slett er en fiffig liten godbit med masser av underholdende elementer. Den briljerer med robuste skuespillerprestasjoner, et godt manus og masse av hippe inntrykk.
Filmen etterlater en fornemmelse av å ha opplevd noe særegent når rulleteksten treffer lerretet, og noe undertegnende ikke har opplevd på lang tid i en kinosal.
