Buskerud trenger mer arbeidskraft

DRAMMEN: – Samlet etterspørsel i Buskerud vil være betydelig større enn dagens sysselsettingsnivå. Konkret predikerer vi at privat og offentlig sektor vil etterspørre omtrent 21 900 flere arbeidstakere enn det som er sysselsatt i regionen i dag, sier Jonas Erraia fra Menon Economics.

Det er Buskerud fylkeskommune som i samarbeid med Menon Economics og flere andre samarbeidspartnere har utarbeidet en fremtidsanalyse for de neste 10-15 årene.

Rapportene «Fremtidens kompetansebehov i Buskerud» ble presentert mandag ettermiddag under en stor samling i fylkestingssalen. Rundt 100 deltakere deltok og flere hundre fulgte seansen direkte på nett-TV.

Rapportene gir svar på hvilken kompetanse arbeidslivet i Buskerud vil trenge, og gir grunnlag for å stille spørsmålet om Buskerud har nok hoder og hender, både til viktige samfunnsoppgaver og til å drive verdiskaping.

Drammensregionen leder an

Analysen for drammensregionen viser et kompetansegap i 2040 på 7050 personer i hovedscenarioet. Kompetansegapet blir enda større med økt vekst i helse- og IKTnæringene.

– Drammensregionen er den regionen som har størst mulighet til å gjøre noe med dette, sier ordfører i Lier, Kjetil Kivle, som deltok under samlingen og representerte Drammensregionen.

– Det er et enormt kunnskapsgrunnlag som er lagt frem her i dag, og det trenger vi virkelig hvis vi skal klare dette. Vi trenger å samarbeide på tvers av kommuner og regioner, sier Kivle.

Menons beregninger viser likevel at løsningsalternativene redusert utenforskap, redusert fraflytting og økt innvandring kan bidra til å lukke kompetansegapet helt frem mot 2040.

Av fire kommuneregioner i Buskerud, er Drammensregionen den eneste regionen som kan lukke kompetansegapet med disse tre løsningsalternativene.

Med utgangspunkt i ulike utdanningsnivåer, viser scenarioene frem mot 2040 blant annet:

• Generelt blir kompetansegapet drevet av mangel på personer med videregående opplæring.
• Det vil bli et betydelig kompetansegap innen helse og omsorg, på alle utdanningsnivåer.
• For personer med høyere utdanning, blir gapet mindre. Dette skyldes Drammensregionens høye utdanningsnivå og tilgang på et stort arbeidsmarked.