Ny vei til Hakavik kan koste opp mot 450 millioner kroner

Etter ett år med omfattende undersøkelser og utredninger står Buskerud fylkeskommune igjen med to mulige løsninger for en ny permanent veiforbindelse til Hakavik etter raset på fylkesveien. Det er også klart at det vil ta mange år før en endelig vei er på plass.

Publisert Sist oppdatert

ØVRE EIKER: Foreløpige beregninger viser at en ny vei vil koste mellom 350 og 450 millioner kroner.

Da deler av Hakavikveien raste ut i Eikeren i november 2025, mistet rundt 50 husstander sin eneste veiforbindelse. Kort tid etter etablerte fylkeskommunen en midlertidig vei via Eidsfoss. Nå er forprosjektet for en permanent veiløsning snart ferdig.

Onsdag 25. november får hovedutvalget for samferdsel en orientering om statusen for forprosjektet. Utvalget skal også ta stilling til det videre arbeidet. Et samlet beslutningsgrunnlag skal legges frem til politisk behandling før sommeren 2027.

Selv om forprosjektet snart er ferdigstilt, vil det fortsatt være behov for videre planlegging, regulering, prosjektering og grunnerverv før byggingen av ny vei kan starte. Det betyr at innbyggerne i Hakavik må belage seg på å bruke midlertidige løsninger i flere år framover før en permanent veiforbindelse kan stå ferdig, skriver fylkeskommunen torsdag.

Kvikkleire og krevende grunnforhold

Undersøkelser gjort i forbindelse med forprosjektet har avdekket kvikkleire på begge sider av rasområdet ute i Eikeren. Det er også satt en ny faresone for kvikkleireskred som omfatter store deler av området rundt rasstedet.

I tillegg viser kartleggingen at fjellveggen langs dagens fylkesveivei er preget av oppsprekking og hyppige steinsprang. Store deler av berggrunnen består dessuten av alunskifer. Alunskifer er regnet som den mest radonfarlige bergarten i Norge, og kan føre til store miljøproblemer om den utsettes for luft og vann. Derfor må alunskifer behandles som spesialavfall om den graves ut eller sprenges.

At Eikeren er drikkevannskilde for store deler av regionen, stiller også strenge krav til hvordan eventuelle anleggsarbeider kan gjennomføres.

To alternativer utpeker seg

I 2026 har Buskerud fylkeskommune gjennomført grunnundersøkelser, geotekniske vurderinger, fjellundersøkelser og miljøutredninger for å finne en varig veiløsning til Hakavik.

Fem alternativer har vært vurdert, men forprosjektet konkluderer med at bare to er teknisk gjennomførbare:

  • En tunnel på rundt 405 meter forbi rasområdet.

  • En ny vei over Raudkleiv vest for dagens trasé.  

I saksfremlegget til hovedutvalget for samferdsel anbefaler fylkesdirektør for samferdsel, Hanne Botten at både tunnelalternativet og alternativet med vei over Raudkleiv utredes videre før det tas stilling til hvilken løsning som skal realiseres.

Alternativer som er vurdert som ikke gjennomførbare, på grunn av krevende grunnforhold og skredfare er:

  • ny vei langs dagens trasé

  • brukonstruksjoner i Eikeren

  • gjenoppbygging av veien på fylling  

Det har ikke vært en del av rammen for forprosjektet å utrede andre alternative løsninger enn vei. Botten skriver derfor i saksfremlegget til hovedutvalget at det bør utredes andre mulige løsninger som kan sikre en trygg og funksjonell transportløsning til Hakavik.  

Mer om de to anbefalte alternativene

Tunnel gir kortest vei

Tunnelalternativet vurderes som den løsningen som i størst grad viderefører funksjonen til dagens vei. Tunnelen vil ha omtrent samme lengde og stigning som den opprinnelige veiforbindelsen, og vil ligge utenfor faresonen for kvikkleireskred.

Samtidig vil en tunnel kreve betydelig sprengning i alunskifer og medføre store kostnader knyttet til håndtering og deponering av syredannende bergmasser.

Vei over Raudkleiv

Alternativet med ny vei over Raudkleiv innebærer en om lag 3,65 kilometer lang trasé i terrenget vest for rasområdet. Veien blir rundt 2,25 kilometer lengre enn dagens strekning og får en stigning på opptil åtte prosent.

Løsningen unngår kvikkleiresonen ved Eikeren, men vil kreve betydelige inngrep i terrenget i skog- og landbruksområder.


Kan bli et av fylkeskommunens største veiprosjekter

Kostnadsanslagene viser at begge alternativene ligger i størrelsesorden 350 til 450 millioner kroner. Botten understreker at usikkerheten fortsatt er stor fordi prosjektet er på forprosjektnivå.

En investering av denne størrelsen vil måtte vurderes opp mot andre samferdselsprosjekter og fylkeskommunens samlede økonomiske handlingsrom. Eventuell finansiering og valg av løsning må behandles av fylkestinget i kommende økonomiplaner.

Samtidig har fylkeskommunen sendt en foreløpig søknad til Kommunal- og distriktsdepartementet om skjønnstilskudd etter naturskaden som rammet veien under ekstremværet Amy. 

Powered by Labrador CMS