Hvor lenge skal skandalen få fortsette, Kristin Ørmen Johnsen?

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: All ære til Kristine Stavås Skistad for det hun presterte under sesongåpningen på Beitostølen lørdag. Hun gikk en meget god prolog i sprinten, men nådde ikke helt opp i kvartfinalen. At hun i det hele tatt kom til start på Beitostølen etter det presset hun har levd under i sommer og høst er en stor prestasjon.

Bare det å måtte bruke hele torsdagen, tett opptil åpningsrennet, med å besvare spørsmål fra en samlet norsk presse om hvordan hun har opplevd tiden etter varselet, er selvfølgelig en prøvelse. Mellom ti og femten intervjuer måtte Kristin Stavås Skistad gjennom på Beitostølen etter det jeg skjønner. Det er klart dette er energitappende, men desto mer imponerende er det Kristine Stavås Skistad presterer i løypa på Beitostølen. Jeg er helt sikker på at hun snart igjen er tilbake helt i verdenstoppen i skisprint for kvinner.

Mens jeg bruker ordet imponerende om Kristine Stavås Skistads opptreden både i og utenfor sporet, vil jeg bruke ordet skandale om hvordan ledelsen i Konnerud Il og styreleder Kristin Ørmen Johnsen har oppført seg og behandlet varslingssaken. Jeg har tidligere skrevet at Kristin Ørmen Johnsen for lengst burde ha trukket seg som styreleder i idrettslaget på grunn av handlingslammelse, mangel på rutiner og ansvarsfraskrivelse.

Når dette tydeligvis ikke er i Ørmen Johnsens tanker, hindrer det likevel ikke meg i å gjenta synspunktet. Og for meg blir det bare klarere og klarer at en avgang burde skjedd for lenge siden. Det har nå tatt over ni (9) måneder siden Kristine Stavås Skistad varslet om at forholdet til sin nå tidligere trener ikke var greit, hverken når det gjaldt økonomiske forhold eller uønsket fysisk kontakt.

At styreleder Kristin Ørmen Johnsen i idrettslaget fortsatt gjemmer seg bak at styret ikke umiddelbart fikk informasjon fra sitt egent skistyre om saken, blir bare mer og mer patetisk for hver gang det fremføres. Hvor lenge mener styreleder at hun skal kunne bruke denne forklaringen, uten selv å ta ansvar for hvordan saken er blitt håndtert?

Nå har det gått flere måneder siden saken ble tatt opp på nytt, men vi har ikke hørt et ord fra styrelederen i denne perioden. At hun fortsatt nekter å kommentere saken, men henviser til en innleid advokat, er og blir en skandale i seg selv, om ikke saken var alvorlig nok i utgangspunktet. En advokat kan bistå et styre med juridiske råd, men en advokat kan ikke overta et styrelederes ansvar, slik det ser ut til å ha skjedd i Konnerud IL.

Jeg har forståelse for at en varslingssak kan inneholde konfidensielle opplysninger og juridiske problemstillinger, men det er stor forskjell på å ivareta taushetsplikt, personvern og ansettelsesforhold og å unnlate å svare på prinsipielle spørsmål om styrets saksbehandling og ansvar.

Hvilke grupper av barn og ungdom i idrettslaget er det som vil måtte lide for styrelederens skandaløse behandling av varslersaken

Det er en kontrast her som jeg finner også både oppsiktsvekkende og direkte usmakelig. På Beitostølen har Kristin Stavås Skistad måttet møte et samlet presse-Norge og svare på spørsmål om en varslingssak som åpenbart har vært en stor belastning for henne. Hun har stilt opp, svart på spørsmål og fortalt om sine opplevelser. Samtidig har styreleder Kristin Ørmen Johnsen, som har det øverste tillitsvalgte ansvaret i Konnerud IL, vært stum som en østers når det gjelder kritiske spørsmål om idrettslagets håndtering av den samme saken.

Men tausheten gjelder tydeligvis ikke alle deler av hennes offentlige virksomhet. I sosiale medier har hun denne uken smilende profilert seg i forbindelse med andre verv og gjøremål, blant annet sitt engasjement på Stortinget som døråpner for Universitetet i SørØst-Norge og med stor glede over å ha blitt innstilt på sjette plass på Buskerud Høyres fylkestingsliste. Det er selvsagt hennes fulle rett, men ser hun virkelig ikke kontrasten?

Mens varsleren må stå ansikt til ansikt med Presse-Norge og svare på de vanskelige spørsmålene, fremstår styrelederen smilende og fornøyd når det handler om egne gladsaker. Når spørsmålene gjelder hennes eget ansvar i Konnerud IL, er det derimot advokaten som får svare. Å være synlig når det er hyggelig, men taus når det virkelig gjelder, er etter min mening en svært lite tillitvekkende måte å utøve ledelse på.

Et spørsmål, som det også nå må være naturlig å stille er: Hvor store ekstra kostnader påløper det Konnerud Idrettslag ved å leie inn en meget høyt timelønnet advokat, samt etter det jeg også forstår, ekstern mediehjelp. Jeg kan litt om hva dette koster, og billig er det ikke. Når mediehåndteringen i tillegg har vært helt katastrofal, blir styrelederens handlemåte enda mer uforståelig.

Jeg har aldri opplevd at Konnerud Idrettslag har hatt flust med penger, og det naturlige spørsmålet er derfor hvordan denne store ekstrakostnaden til advokat og mediehåndtering skal dekkes inn? Hvilke grupper av barn og ungdom i idrettslaget er det som vil måtte lide for styrelederens skandaløse behandling av varslersaken? Det er jo også i denne forbindelse naturlig å spørre om hvor de tillitsvalgte i andre deler, enn skigruppen, i Konnerud Idrettslag er hen i denne saken. Jeg kan ikke fri meg for å tenke at de store ekstra økonomiske utgiftene varslersaken fører med seg, vil måtte få konsekvenser for aktivitetene i hele Konnerud Idrettslag.

Kristin Ørmen Johnsen: Du har overlatt kommunikasjonen til en advokat. Du gjemmer deg bak manglende informasjon fra skistyret i ditt eget idrettslag. Du unnlater å svare på kritiske spørsmål. Du setter idrettslaget i en vanskelig sportslig og økonomisk situasjon. Mitt spørsmål er derfor: Når skal du begynne å ta det ansvaret som følger med styrelederfunksjonen i Konnerud Idrettslag. Hvor lenge skal skandalen få fortsette å vokse?

Powered by Labrador CMS