Kort, men svært godt fra Sundfør
ANMELDELSE: 40-åringen fra Haugesund har hatt en kontrastrik høst, der hun etter å ha utgitt et sært album innspilt med bare orgel i Bragernes kirke, dro på turné for å spille bluegrassversjoner av sine mest kjente låter.
Nesten tusen var til stede for å høre denne konserten som bare varte en drøy time. Lyden var god hele tida, men Susanne Sundførs mikrofon virket ikke de ti første sekundene av åpningslåta «Fade Away». Den er fra 2015-albumet Ten Love Songs, som det ble spilt mest fra i Drammen sammen med Music For People In Trouble (2017). Hun sang faktisk låter fra alle sine album.
Med seg på scenen hadde hun fem unge musikere og to koredamer fra Norge og Sverige. De sto i en halvsirkel, slik det jo skal være i tradisjonell bluegrass, og var virtuose på sine instrumenter: kontrabass, banjo, mandolin, fele, akustisk gitar, autoharpe og steelgitar.
Fra debutalbumet anno 2007 fikk vi høre «Dear John» og ikke den store hiten «Walls». På «Silencer» viste Sundfør for første gang fram sin voldsomme stemmeprakt, koringen var himmelsk og vi fikk en lang felesolo. Men det var på en medrivende versjon av «White Foxes» at konserten virkelig tok av, med fantastisk samspill mellom Sundfør, koristene og bandet, og en herlig tempoøkning mot slutten.
«Slowly» hadde lang intro med bue på bassen, banjosolo og spontan klapping i takt. Like stor jubel fikk en overveldende, smellvakker «Reincarnation», med Sundfør på akustisk gitar for første gang. Autoharpe introduserte «leikara ljóð», som bød på et a cappella-parti og en lang klappesekvens der publikum var med på notene.
Susanne Sundfør overlot deretter scenen til sine musikere, som spille en bluegrass-instrumental. Mest kjent av disse er Tuva Halse på fele og Elias Wallumrød på gitar og steelgitar.
Den dystre, stemningsfulle «The Blessed Wounds» fra Sundførs kirkeorgelalbum fungerte bra med strengeinstrumenter. Hennes musikk de siste årene har ellers vært preget av synthesizere. Derfor er det fint å oppleve at sangene er så sterke at de kan spilles i akustiske, nedstrippa versjoner også.
Blant konsertens høydepunk var sprudlende versjoner av «Accelerate», «Turkish Delight» og «Undercover». Sundfør spilte keyboard på «Delirious» før bandet gikk av scenen etter nøyaktig en time. Dette er etter min mening i korteste laget.
Jo da, vi fikk et ekstranummer, med det passende navnet «Fare Thee Well», men med tanke på den høye billettprisen syns jeg at Susanne Sundfør godt kunne ha tatt to-tre låter til. Ikke uventet sa hun veldig lite til publikum. Men bortsett fra dette var konserten helt topp, med nydelig vokal, virtuost samspill og mange glimrende låter.