Nå må Skistad-saken få følger. Hoder må rulle
KOMMENTAR: Det er meget trist og tragisk å lese Kristine Stavås Skistads historie om hvordan hun er blitt behandlet både av sin tidligere trenet Lage Sofienlund, og av ledelsen i Konnerud Idrettslag. Det hun i dag forteller til TV2 er intet mindre enn en skandale og et omdømmetap for Konnerud IL som det skal bli vanskelig å komme over. Skistads redegjørelse gjør et meget sterkt inntrykk, og på en måtte er det derfor nå godt at lokket er tatt av den kokende kjelen. At en ung og meget god skiløper skal være nødt til å oppleve det Skistad sier hun har vært igjennom, er helt uhørt og uakseptabelt. At hun heller ikke etter at varslet mot sin tidligere trener er blitt ivaretatt på en skikkelig måte av ledelsen i Konnerud IL, er ikke til å forstå.
Jeg har bare for noen få uker siden her i DRM24 skrevet at denne saken fordrer at det nå må forsetas en full opprydding og utlufting når det gjelder styret og ledelsen i idrettslaget. Intet ser imidlertid ut til å skje. Er det ingen voksne hjemme lenger i Konnerud Idrettslag? Nå må det handles og det fortere enn svint. Dersom de ledende personene i idrettslaget ikke selv skjønner at deres dager er talte, må det da finnes organer i klubben som kan ta affære.
Å lese styreleder Kristin Ørmen Johnsens svar på Skistads uttalelser, får meg til å tenke på mannen som under krigen i Irak i 2003 fikk tilnavnet «komiske Ali». Mohammed Said al-Shhaf var informasjonsminister under Saddam Hussein og gjorde ikke annet under hele krigen enn å benekte virkeligheten. At Kristin Ørmen Johnsen gjennom sine uttalelser til TV 2, der hun hele tiden henviser til Kristine Stavås Skistads «opplevelser» av situasjonen, viser at styrelederen ikke har fått med seg et fnugg av den varslerdebatten som over flere år har pågått i det norske samfunnet. At Kristin Ørmen Johnsen blir fremstilt som en dyktig og ledende politiker både på riks- og lokalplan gjør ikke saken bedre. Når Kristin Ørmen Johnsen i sin uttalelses skriver (sitat): «Det Kristine forteller, gjør sterkt inntrykk på oss…» er det som å høre den vanlige ansvarsfraskrivelsen i vanskelige saker fra Kristin Ørmen Johnsen og hennes politikerkolleger.
Hvis det gjør sterkt inntrykk, og du har visst om det, ja hvorfor har du da ikke gjort noe med det? Å være leder av et av Norges største breddeidrettslag krever stor samfunnsforståelse for det oppdraget som følger med ledervervet. Her har Kristin Ørmen Johnsen og resten av styret og ledelsen i Konnerud Idrettslag sviktet totalt. Å tro at det å være en synlig politiker automatisk gjør deg til en god leder av et idrettslag, har i hvert fall fått seg et skudd for baugen. At skistyret i klubben også ser ut til å ha sviktet i denne saken, gjør ikke hovedstyrets ansvar noe mindre. Snarere tvert imot.
Spørsmålet mange foreldre nå selvfølgelig vil stille seg er trolig: Hvor trygt er det for barnet mitt (kanskje særlig jentene) å delta i de forskjellige aktivitetene i regi av Konnerud Idrettslag
Konnerud Idrettslag har selvfølgelig også en plikt til å ivareta den det blir varslet mot, men det er likevel uforståelig at Lage Sofienlund ikke ble permittert, eller i det minste er blitt holdt borte fra skimiljøet mens varslet mot ham ble undersøkt, slik det nå er blitt en selvfølge i de fleste andre seriøse bedrifter og organisasjoner. At Lage Sofienlund nå har fått en fremtredende administrativ stilling i Konnerud Idrettslag, der han skal skape entusiasme rundt klubbens 100 års jubileum og arrangementet av ski-NM til vinteren, samt arbeide med å få på plass en ny idrettshall på Konnerud – tre av de mest sentrale og viktige sakene for idrettslaget i øyeblikket - viser etter min mening hvor tonedøve ledelsen og styret har vært, og fortsatt er i denne saken. Å ta vare på en person det er varslet mot er ikke det samme som om å late som om ingen ting har skjedd (ref. komiske Ali).
I denne saken er det bare tapere. Størst er kanskje likevel det enorme fallet og omdømmesvikten skimiljøet og hele idrettslaget på Konnerud nå opplever. Selv om det foreløpig ser ut til at mange barn og unge på Konnerud fortsatt møter opp til skitrening, og lagets øvrige eliteutøvere hardnakket påstår at saken ikke har fått noen betydning for dem, kommer saken til å forfølge Konnerud Idrettslag i lang tid fremover. Spørsmålet mange foreldre nå selvfølgelig vil stille seg er trolig: Hvor trygt er det for barnet mitt (kanskje særlig jentene) å delta i de forskjellige aktivitetene i regi av Konnerud Idrettslag?
Og hva sier alle de frivillige som hver dag året rundt stiller opp for idrettslaget. Hvordan blir det for eksempel for alle disse å se Kristine Stavås Skistad i brun drakt på hjemmebane i skisprinten i Drammen sentrum og på ski-NM i løypene på Konnerud. Hva gjør det med motivasjonen for å fortsette frivilligheten? Det tar lang tid å bygge opp et godt omdømme, mens det tar meget kort tid å rive det ned igjen.
Uansett, klubbens omdømme har fått seg et totalhavari. Den tilliten og troverdigheten som skal til for å bygge opp igjen det som nå har gått tapt på Konnerud, kan bare gjøre ved at det nåværende styret og daglig ledelse går av. Nå kreves det «blanke ark og nye fargestifter» (fritt etter Prøysen).