Konnerud mistet Skistad – hvor var styret i klubben?
KOMMENTAR: At penger kan skape konflikt, er neppe noen ny erkjennelse. Økonomi og private avtaler ser også ut til å være en del av bakteppet for konflikten mellom Kristine Stavås Skistad og hennes mangeårige trener Lage Sofienlund i Konnerud IL.
Jeg kjenner ikke alle detaljene i denne konflikten, og har heller ikke noe ønske om å dømme hvem av Skistad og Sofienlund som har rett eller galt.
Men det er faktisk heller ikke nødvendig for å stille et annet og etter min mening minst like viktig spørsmål: Hvor i all verden har styret og ledelsen i Konnerud IL vært mens denne konflikten har fått utvikle seg?
For uansett hva som til slutt måtte være sannheten i striden mellom trener og utøver, er det vanskelig å forstå at en konflikt rundt klubbens største idrettsprofil og hennes mangeårige trener kunne vokse seg så stor uten at varsellampene begynte å blinke hos dem som har det overordnede ansvaret i klubben.
Skistyret i Konnerud behandlet saken og konkluderte i juni med at det ikke fant noe ulovlig eller galt i de privatrettslige avtalene mellom partene. Saken har også vært behandlet i Norges Skiforbunds organer. Etisk komité hadde innvendinger mot enkelte forhold, mens Lov- og påtaleutvalget ikke fant grunnlag for å gå videre med saken.
Så, nå først i slutten av september, kommer Konnerud ILs hovedstyre på banen og opplyser at saken fortsatt behandles, og at klubben har hentet inn ekstern bistand.
Hvorfor ble ikke denne prosessen satt i gang med full tyngde med en gang
Konnerud IL viser selv til at klubben, som arbeidsgiver, har plikt til å foreta en selvstendig vurdering etter arbeidsmiljølovens regler. Men denne plikten oppsto vel ikke først over tre måneder etter at saken ble kjent?
Hvis hovedstyret mener at saken er så alvorlig at det er nødvendig med ekstern bistand, og en selvstendig vurdering av hva som har skjedd, hvorfor ble ikke denne prosessen satt i gang med full tyngde med en gang?
Kristine Stavås Skistad har ikke vært hvilken som helst utøver i klubben. Hun har nærmest vært et utstillingsvindu for hele Konnerud-modellen: Verdensklasse utviklet i eget klubbmiljø, uten at utøveren måtte forlate røttene sine for å lykkes internasjonalt. Det har vært en fantastisk historie for Konnerud IL. Derfor blir kontrasten desto større når den samme utøveren nå forlater moderklubben og går til Mjøndalen IF etter en konflikt i miljøet hun har vært en del av gjennom store deler av livet. Det svir selvfølgelig, men viktigere: Det bør føre til selvransakelse. Ikke bare rundt trener/utøver forholdet, men helt opp på styrenivå.
En stor klubb trenger tydelige avtaler, klare rollebeskrivelser, gode varslingsrutiner og en administrasjon og et styre som vet hvem som skal reagere når grensene mellom trener, arbeidsgiver, utøver og private økonomiske interesser blir uklare.
Det er styrets ansvar å sørge for at disse systemene finnes. Det betyr ikke at styreleder Kristin Ørmen Johnsen personlig kan lastes for alt som har skjedd mellom Skistad og Sofienlund. Men det betyr at hun, sammen med resten av hovedstyret, har et overordnet ansvar for hvordan Konnerud IL har håndtert saken.
Det finnes et gammelt og litt folkelig uttrykk om å være «sjef om natten og sjef om dagen». Det passer egentlig ganske godt her. For man er ikke bare styreleder når klubben kan vise frem medaljer, store arrangementer, nye prosjekter og alt det positive som skjer i og rundt idrettslaget. Man er minst like mye styreleder når problemene kommer.
Ledelse måles ikke bare på de gode dagene. Den måles kanskje aller tydeligst på de dårlige.
Kristin Ørmen Johnsen er en erfaren og synlig person i offentligheten. Hun har bakgrunn fra politikken og er fortsatt aktiv i samfunnsdebatten og sosiale medier. Det er selvfølgelig hennes fulle rett. Men akkurat nå er det en annen offentlig rolle som er interessant: Hun er styreleder i Konnerud IL. Og den rollen følger det ansvar med.
Derfor bør ikke hovedstyrets viktigste oppgave nå være å fortelle hvor leit det er at Kristine Stavås Skistad har gått til Mjøndalen.
Oppgaven bør være å fortelle medlemmene i Konnerud IL hvordan denne situasjonen kunne oppstå, hvorfor klubben ikke klarte å håndtere den tidligere, og hva styret konkret skal gjøre for at noe lignende ikke skjer igjen.