Rått og upolert

FILM: Filmen starter brått og brutalt med en demonstrasjon som raskt utvikler seg i en blodig retning. Derfra er tonen satt, og vi følger livet videre innad i en ytterliggående nynazistisk organisasjon.

Med utgangspunkts i en sann historie, forteller «Skin» livet til en sint og forvirret ung mann med navn Bryon Widner. Hans agerende er både truende, hatsk og ekstrem aggressiv. Fra tidlig alder kommer han under vingene til ekteparet Fred (Bill Camp) og Shareen (Vera Farmiga), som bruker sin gård som base for å rekrutterer og undervise unge bortkomne mennesker med sin hatefulle filosofi.

De indre konfliktene i miljøet ligger tynt utenpå, og hovedpersonen Bryon Wilder får etterhvert en oppvåkning av livet han fører, som rask vender en annen retning når han møter noen fra utsiden. Noe som selvsagt ikke går upåaktet hen og blir betraktet som et svik fra sine tidligere sammensvorne.

Realistisk portrett

Vi kommer tett innpå hovedperson som virkelig tar et oppgjør med sine livsvalg. Skuespillet er upåklagelig på alle felt. Mye faller selvsagt på hovedkarakter Bryon Wilder, glimrende portrettert av Jamie Bell, som her gjør sitt hittil mest imponerende skuespillerprestasjon i en allerede imponerende CV med filmer som «Billy Elliot» og «Rocketman».

Lydbildet er enkelt og nedtonet, og setter dialogen i ekstra fokus. Musikk brukes kun i enkelte segmenter, og øker dermed sin funksjon. Kameraet observeres i en noenlunde låst posisjon, betrakter og nærmest dokumenterer handlingen. Det bidrar til at atmosfæren gjennom filmen oppleves veldig realistisk. Det hele får en nærmest dokumentarisk fremtoning, som bidrar til realismen man opplever i karakterene.

Har noe på hjertet

Tankene går selvsagt fort tilbake til spesielt «American History X», som har en lignende handling, samt «Romper Stomper» med en da ukjent Russell Crowe i hovedrollen. Sammenligningen er naturlig, da tonen og flere andre likhetstrekk med spesielt temaet i alle tre filmene er beslektet. «Skin» forteller dog sin egen historie, med opphav i virkelige hendelser, og har en litt annerledes tilnærming til emnet.

Filmen har et tempo som tar seg god tid til karakterene, hvor filmregissør Guy Nattiv likefullt klarer å holde på intensiteten. Det hele oppleves som et rått og upolert bilde av en karakter som tar et livstruende oppgjør med sine egne livsvalg. Resultatet er en meget vellaget film, med et dypt innblikk i en ekstrem organisasjon.

Det gjør selvsagt det hele til en film som krever litt for å se, og neppe appellerer til de store mengder av popcorn-konsumering. Likefullt setter den noen tanker i sving, og fortsetter å følge deg langt etter endt rulletekst. Dette er en film som virkelig har noe den ønsker å videreformidle.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER