Tankevekkende bisart

FILM: Basert på en bok av Ron Stallworth, som igjen er basert på hans egne opplevelser som politimann i 1970-tallets USA. Her fortelles den absurde historien om Stallworth, en farget politibetjent som klarte å infiltrere det lokale Ku Klux Klan ved hjelp av en telefon og en hvit kollega som opptrådde som hans surrogat når klanmedlemmene skulle møtes ansikt til ansikt.

Politisk ladet

Regissør Spike Lee er kjent for sine politisk ladede filmer hvor USAs dyptgående rasismeproblemer ofte er gjennomgående temaer. Her tar han for seg 70-tallet og de hvite undertrykkerne i Ku Klux Klan.

I hovedrollen finner vi John David Washington, for øvrig sønn av Hollywoodlegende Denzel Washington. Her skinner han i rollen som Ron Stallworth. En rolle som virkelig omfavner 70-tallets hippekultur. Sammen med sin kollega Flip Zimmerman, spilt av Hollywoods stjerneskudd Adam Driver (Girls, Star Wars: The Last Jedi), utforsker de det rasistiske USA. En rasisme som ligger konstant og ulmer i samfunnet, og er et vedvarende problem.

Motsetningene er store, og filmen tar et ufiltrert blikk på datidens samfunn, de svartes kamp mot samfunnets undertrykkelse, med den revolusjonære borgerrettighetsgruppa Black Panther i spissen. Men hovedfokus ligger på den hvite nasjonalistiske gruppa Ku Klux Klan, og hvordan de rekrutterer og prøver å spre sitt budskap gjennom politikken.

Ekstrem

Dialogen er ekstrem til tider, full av rasistiske replikker. Omgivelsene er så bisarre og uvirkelige, at det hurtig danner en grobunn for en mørk komedie.

Musikken legger seg opp til tidsånden, og er meget klassisk i sin oppbygning. Foto oser av 70-talls-utseende. Det har også blitt filmet på den gammeldagse måten med celluloidfilm, vekk fra dagens digitale teknikk. Dette sammen med en tålmodig klipp, fanger tidsånden meget godt.

Velfungerende

Alt i alt er «BlacKkKlansman» en meget velfungerende film, som holder på interessen selv om den til tider omfavner et sakte tempo. Situasjonene med stadig doser av absurditeter får en til å trekke på smilebåndet. Dette kommer på bekostningen av spenningen, som mer eller mindre blir nedprioritert med få unntak, til fordel for et velfungerende drama.

Skuespillet er ellers upåklagelig. Selv om enkelte av karakterene oppleves noe karikerte, tar filmen opp de dypgående problemstillingene på en alvorlig måte.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER