Når følelsene overtar den politiske styringen, går det galt
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Det er alltid lett å glemme prinsipper og normale rutiner
og styringsveier når følelsene tar overhånd i politikken. Det å tenke
konsekvenser av vedtak og avgjørelser er ikke lett når varmen tar overhånd,
blodet bruser i årene og det i tillegg er et kommunevalg like om hjørnet.
Derfor bejublet mange vedtaket flertallspolitikere i Drammen
kommunestyre gjorde ved å gi alle opptil 18 år gratis adgang til Drammensbadet
i sommer.
Etter den søte kløe kommer imidlertid alltide den sure svie.
Når noe ser ut til å være for godt til å være sant, er det akkurat det det er.
Personlig har jeg i en tidligere kommentar tatt til orde for
at ledelsen ved Drammensbadet måtte se på nivået på inngangsprisene, særlig i
lys av prisene de har klart nå holde i Oslo, men at flertallspolitikerne i
Drammen i sin iver etter å tekkes de mest populistiske ytterpunktene, skulle overse
alle normale rutiner for behandling av politiske vedtak, hadde jeg ikke sett
for meg.
Selvfølgelig er det meget lett å ha sympati med alle
vanskeligstilte barn og familier i Drammen, som nå får anledning til å bruke
badet i sommer på en helt annet måte enn det de hadde hatt råd til, uten gratis
adgang. Og det unner jeg dem i fullt monn.
Likevel kan jeg ikke applaudere måten flertallspolitikerne i
Drammen kommune kom frem til dette vedtaket på, og hvordan de kom på ideen om å
gi alle opp til 18 år uansett god eller dårlig økonomi, gratis adgang.
Et eksempel på hvordan politikk ikke skal utøves.
På samme tid som flertallspolitikerne gjorde sitt
gratisvedtak gikk kommunestyret også inn for å fortsatt beholde Drammenbadet som
et kommunalt foretak, altså en selvstendig enhet med eget styre utenom den
normale kommunale virksomheten.
Dette burde være et viktig prinsippvedtak for kommunestyret,
men det var ingen i flertallskonstellasjonen som fant grunn til hverken å
involvere rådmannen /administrasjonen, styret i det kommunale selskapet
Drammenbadet eller ledelsen ved badet før de gjorde sitt vedtak om gratis
inngang.
Nå ser vi resultatet. Ingen vet hva dette risikable forsøket
vil koste. De 3,5 millionene noen har antydet er nok bare en del av den totale
kostnadssprekken. Å ikke skjønne at det å ha gratis inngang til alle under 18
år både må medføre flere vakter, større fokus på renhold og en rekke ander
ekstra kostnader, er ikke til å tro.
Å bruke øremerkede penger på å bekjempe fattigdommen i
Drammen er godt anvendte midler, men etter min mening er dette ikke det samme
som å gi alle under 18 år, uansett hvor du kommer fra og hvilken økonomi du
har, gratis inngang til Drammenbadet.
Det er for eksempel heller ikke Drammensbadets oppgave, som
et kommunalt foretak, å ha ansvar for at Drammensbarn skal lærer å svømme, slik
enkelte har tatt til orde for
Hadde flertallspolitikerne i Drammen ikke latt følelsene ta
fullstendig overhånd i varmen , ville de utmerket godt kunne funnet øremerkede
ordninger, som ville komme dem i Drammen, som virkelig trenger det, til gode.
Kanskje de samme flertallspolitikerne til og med skulle ha
tenkt tanken om at de burde ha hatt en prosess opp mot styret og ledelsen ved
Drammenbadet, om både priser og åpningstider, mens isen ennå lå på andre siden
av Marienlyst.
For meg er vedtaket om prisene ved Drammenbadet dessverre
bare et eksempel på hvordan politikk ikke skal utøves.
Ordfører Monica Myrvold Berg kan hevde så mye hun vil at
flertallsposisjonen i Drammen har hatt en klar linje i sitt politiske virke i
de siste fire årene. Å kaste alle normale kommunale politiske arbeidsmåter over
bord i denne saken, er etter min mening bare et forsøk på å være med i en
popularitetskonkurranse som styringspartiet Arbeiderpartiet burde være
forsiktig med, og som jeg ikke kan skjønne hva de er tjent med. Annet enn det
å tekkes de kommunestyrerepresentantene og småpartiene som har skapt rot og
kaos i drammenpolitikken i de siste fire årene.
Hvis det ikke er slik da at det sittende flertallet i
Drammen kommunestyre har et like lemfeldig forhold til innarbeidede politiske
arbeidsmåter opp mot sin egen administrasjon/rådmann og eksterne styrer og foretak,
som to Arbeiderpartistatsråder den siste tiden, har vist de har hatt i
forhold til habilitetsreglene.
