Norge vil bruke 5 prosent av BNP på forsvar

NORGE: Regjeringen vil bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt for å styrke forsvarsevnen og trygge folk i Norge.

– Verden har blitt farligere og mer uforutsigbar. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Vi må vi gjøre mer for å trygge landet vårt, og bidra til vår felles sikkerhet med våre allierte i Nato, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre.

Frem mot Nato-toppmøtet i slutten av juni diskuterer de allierte landene om de skal forplikte seg til å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forsvarsrelaterte formål. Hensikten er å styrke forsvarsevnen og styrke motstandskraften. Det er i tråd med regjeringens forsvarsløft og Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi. Norge støtter at Nato setter et slikt mål.

Ansvar for egen sikkerhet

– Forpliktelsen er i tråd med de viktigste prioriteringene i Nasjonal sikkerhetsstrategi. Her slår vi fast at vi raskt må styrke vår forsvarsevne og gjøre samfunnet mer motstandsdyktig. Det vil vi nå følge opp sammen med våre allierte i Nato. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, og vi skal gjøre vår del av dette, sier Støre.

– Trusselen fra Russland er betydelig og langsiktig. For å møte denne trusselen vedtok vi på forsvarsministermøtet i juni de mest ambisiøse kapabilitetsmålene i Nato siden den kalde krigen. Skal vi sikre at Nato kan fylle behovet i planverket og alliansens faste oppgaver i fredstid, så må hvert enkelt land bruke betydelig mer penger på forsvar, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik. 

Styrker også sivil sektor

Det er ikke bare forsvarssektoren som vil bli styrket når 5 prosent av BNP skal gå til forsvarsrelaterte formål.

– I en alvorlig krise eller krig er vi helt avhengige av at Forsvaret og det sivile samfunnet samarbeider tett. Forsvaret er avhengig av støtte fra sivil side. Det er derfor viktig at vi setter sivil side i stand til å løse sin del av denne jobben, sier statsminister Støre.

Det jobbes nå for at lederne på toppmøtet skal bli enige om et nytt byrdefordelingsmål på 5 prosent av BNP og når det nye målet skal nås. Det ligger an til en fordeling på 3,5 prosent til forsvarsutgifter i henhold til dagens definisjon, mens 1,5 prosent er utgifter fra sivil sektor som bidrar til å understøtte militær evne og styrke motstandsevnen.

– De 1,5 prosentene kan gå til områder og tiltak som styrker vår motstandsevne og som understøtter forsvarsplanene våre. Dette kan for eksempel være utgifter til drift og investeringer i infrastruktur, sivil beredskap, energi- og forsyningssikkerhet, øke kapasiteten i forsvarsindustrien og tiltak for å beskytte oss mot hybride trusler og cybertrusler, sier Støre.

Dialog med Stortinget

Langtidsplanen for forsvarssektoren er et godt utgangspunkt for en rask styrking av forsvarsevnen i tråd med den nasjonale sikkerhetsstrategien. I stortingsmelding 33 (24-25) har regjeringen tatt initiativ til en prosess med Stortinget etter at Nato-toppmøtet har behandlet saken om nye mål for medlemslandene. Dette vil skje etter at det nye Stortinget har samlet seg.

– Det er bred enighet på Stortinget om at det er nødvendig å satse mer på forsvaret. Etter toppmøtet vil vi ha dialog med partiene på Stortinget om den konkrete planen for hvordan målet for å styrke forsvarsevnen skal nås, sier Støre.

Alle allierte ligger an til å oppnå dagens Nato-mål om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsutgifter i år. Norge ligger an til å bruke 3,3 prosent av BNP i 2025, dette inkluderer vår militære støtte til Ukraina.

– Vi må bruke mer av fellesskapets ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap, også i sivil sektor. Vi må endre oss raskt og utvikle gode løsninger som innfrir det Norge og Nato har behov for, sier forsvarsminister Sandvik.