Norske matpakker mangler grønnsaker

NORGE: Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av OFG i juni. Grovt brød med pålegg, sammen med frukt og bær, er det klart vanligste innholdet i norske matpakker. Grønnsaker og salat er noe sjeldnere med: I barnehagen får 78 prosent av barna med frukt eller bær, mot 43 prosent grønnsaker. På skolen er forskjellen litt større, 61 mot 29 prosent.

Det er også lite «usunt» i norske matpakker. Så godt som ingen sender med sjokolade, godteri eller snacks: 0 prosent i barnehagen, og bare 1 prosent på skolen.

Det skal lite til

Tilstanden til norske matpakker er svært god, men med litt mer grønnsaker ser bildet om mulig enda bedre ut, forteller senior ernæringsrådgiver i OFG, Iselin Sagen.

– Noen skiver, agurk, paprika, sukkererter eller noen cherrytomater ved siden av brødskiva er nok til å løfte hele boksen. I tillegg er det et godt bidrag til å nå anbefalingen om fem, helst åtte om dagen, sier Sagen.

Flere tips til matpakker finner du nederst i saken.

Krevende med varierte matpakker og fornøyde barn

41 prosent av foreldre med barn i skolen synes det er krevende å variere matpakkene.

– Jeg kjenner meg godt igjen i det, både som ernæringsrådgiver og som mamma. Det er ikke alltid like enkelt å få til en variert matpakke, og det er nok spesielt utfordrende når barna blir tenåringer og får egne sterke meninger om hva de vil ha i den, sier Sagen.

Silje Fønhus (37) er en av dem som kjenner på dette, selv om matpakkene hjemme hos henne stort sett inneholder nettopp det undersøkelsen viser er vanlig: brødskiver med pålegg og frukt. Hun er tobarnsmamma til tvillingguttene Sondre og Sigurd på 12 år.

– I en hektisk hverdag blir det en del kjappe løsninger. Tiden strekker rett og slett ikke til, forteller hun.

Hjemme hos familien er matpakkene som regel brødskiver med leverpostei eller salami, supplert med banan eller eple.

– Jeg skulle ønske jeg hadde flere gode matpakkeideer, for brødskivenen blir sjeldent spist. Gutta er nok litt lei det samme innholdet i matboksen hver dag, sier Silje.

Planlegging gir mest utslag

Selv om det ikke løser en hektisk hverdag, viser undersøkelsen at planlegging er nøkkelen for mange. Familier som handler inn med matpakkene i tankene, får med mer frukt og bær enn de som ikke gjør det: 68 mot 47 prosent. Blant tenåringer, som ofte lager matpakken selv, er effekten enda større: 63 mot 40 prosent.

Et enkelt grep er å kutte grønnsaker til hele familiens matbokser mens dere lager middag. For tenåringer som gjerne vil bestemme selv, anbefaler Sagen å la dem velge ut to-tre alternativer i butikken, fremfor å stille det store spørsmålet «hva vil du ha i matpakka i dag?».

- Det gir eierskap, uten at det blir en forhandling hver morgen, sier Sagen.

Haaland-effekten

– En fin tommelfingerregel er to av barnets egen håndfull med frukt og grønt hver dag i matboksen. Gjerne én neve frukt eller bær, og én neve grønnsaker. Blir det en hel gulrot i stedet for gulrotstaver, er det helt fint, sier hun.

Gulrota har for øvrig fått drahjelp fra uventet hold i sommer: Landbruksdirektoratet melder om en tydelig «Haaland-effekt» på salget av norske gulrøtter etter at landslagsspissen har dukket opp i grønnsaksreklame i forbindelse med VM-sendingene, og på sosiale medier med gulrot i hånden (NRK). Ikke tilfeldig, mener Sagen:

– Gulrota er nettopp den typen snacks som tåler en dag i sekken uten å bli trist, og passer like godt hel som i staver. Barna våre trenger gode forbilder.