Ny trusselvurdering: Russland utgjør den største trusselen mot norsk sikkerhet

Statlig etterretningsvirksomhet

Flere lands etterretningstjenester bedriver virksomhet på norsk jord. Etter PSTs vurdering vil russiske etterretningstjenester utgjøre den største trusselen i Norge i inneværende år.

Fremmede staters etterretningstjenester benytter et bredt spekter av metoder og virkemidler i Norge, blant annet nettverksoperasjoner, rekruttering av kilder og fordekt anskaffelsesvirksomhet.

Nettverksoperasjoner vil utgjøre en stor del av russisk og kinesisk etterretningsaktivitet i Norge. De digitale trusselaktørene utvikler stadig mer avanserte metoder og virkemidler for å få tilgang til sensitiv informasjon.

Russland, men også andre stater, har etterretningsoffiserer som er utstasjonert i Norge. Disse vil fremdeles forsøke å rekruttere kilder og kontakter som har tilgang til informasjonen de søker.

Det er lite sannsynlig at Russland vil gjennomføre en sabotasjeaksjon på norsk territorium i 2023. Sabotasjehandlinger kan imidlertid bli et mer aktuelt scenario dersom Russlands vilje til å eskalere konflikten med NATO og Vesten øker.

Norske virksomheter vil i 2023 bli utsatt for skjulte og fordekte forsøk på anskaffelse av varer og teknologi fra aktører involvert i fremmede staters programmer for masseødeleggelsesvåpen og annen militær utvikling. Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring. Aktører knyttet til Russland, Kina, Iran og Pakistan vil representere en særskilt utfordring.

Flere autoritære stater vil bruke sine etterretningstjenester til å kartlegge, overvåke og påvirke egne borgere bosatt i Norge. Hensikten er å legge bånd på, undergrave eller eliminere politisk opposisjon.

Politisk motivert vold – ekstremisme

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes å utgjøre de største terrortruslene mot Norge. PST vurderer det som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.

Terrortrusselen mot Norge er reell. Selv om ekstrem islamisme for tiden har lav oppslutning i Norge, har vi likevel sett flere alvorlige terrorhandlinger de siste årene. Ytringer eller handlinger som oppleves som krenkelser eller undertrykkelse av muslimer eller religionen islam, kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til terrorhandlinger i Norge.

Når det gjelder høyreekstremisme, vil trusselen i stor grad preges av unge voksne og mindreårige som blir radikalisert via høyreekstreme digitale arenaer. Erfaringer fra Norge og andre land viser at enkelte av disse personene kan utvikle intensjon om å begå terror.

PST vurderer det som lite sannsynlig at antistatlige ekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Antistatlige ideer og konspirasjonsteorier vil imidlertid fortsatt føre til at enkeltpersoner blir radikalisert, og kan fungere som en begrunnelse for bruk av vold og ikke-demokratiske midler.

PST vurderer det som svært lite sannsynlig at venstreekstremister eller ekstremister motivert av klima-, miljø- og naturvernsaker vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023. Vår vurdering er likevel at klima-, miljø- og naturvernsaker har et potensial til å radikalisere.

Trusselen mot myndighetspersoner

PST vurderer det som lite sannsynlig at myndighetspersoner vil rammes av alvorlige voldshandlinger i Norge i 2023. Krevende økonomiske tider vil imidlertid kunne øke trusselaktiviteten. Trusler og hets mot politikere er en alvorlig utfordring for demokratiet siden den samlede belastningen for flere myndighetspersoner og politikere kan føre til at enkelte trekker seg fra den offentlige debatten eller avstår fra å stille til valg.

LES HELE RAPPORTEN HER

LES E-TJENESTENS RAPPORT HER

LES RAPPORTEN FRA NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET HER