«Å være kommune­direktør i Drammen er som å være fyrbøter i helvete»

KOMMENTAR: Det å være kommunaldirektør (tidligere rådmann) i Drammen kommune synes for meg som å være «fyrbøter i helvete». Vedkommende presses fra alle kanter hele tiden, og dilemmaene står kontinuerlig i kø.

Jeg er en av dem som syntes den nylig avgåtte rådmann/kommunedirektør, Elisabeth Enger, både var for usynlig og for opptatt av å spille en politisk rolle, i stedet for å fylle rollen som tilrettelegger for politikerne.

Elisabeth Enger etterlater seg derfor, etter min mening , en arv som må være tung å bære for den nye kommunaldirektøren, Trude Andresen.

Flere av politikerne i Drammen synes heller ikke å forstå rollefordelingen mellom seg som politikere og administrasjonen.

Min opplevelse av den nye kommunaldirektøren i Drammen, er at hun gjennom sin måte å jobbe på, vil forsøke å fjerne inntrykket av at Drammen er en administrativ styrt kommune, men at administrasjonens oppgave er «å spille politikerne gode» med gjennomarbeidede utredninger bygget på solide faktagrunnlag.

Det er imidlertid ikke lett når noen for eksempel har forsøkt å gjøre henne medansvarlige for den politiske avgjørelsen, som ordfører og resten av posisjonen gjorde, om ikke å informere hele kommunestyret om kommunedirektørens og kommuneadvokatens syn på ulovligheten i forslaget til det såkalte flyktningevedatket.

Vel så ille må kommunedirektøren føle seg i forbindelse med det som nå skjert når det gjelder kommunedirektørens forsøk på å rette opp den skakkjørte økonomien i Drammen kommune.

Trude Andresen har i to omganger lagt frem lange lister med forslag på hvilke områder hun og administrasjonen mener bør være gjenstand for grundige utredninger om helt nødvendige innsparinger i kommunen. Disse listene er lagt frem etter ønske fra politikerne, og kommunedirektører har hele tiden understreket at hennes lister ikke er forslag til vedtak, men et ønske om å se hvilke innsparinger som kan utføres uten at det blir for store negative konsekvenser. Hun har uttrykkelig bedt politikerne om ikke å avvise noen områder før eventuelle utredninger er gjennomført.

Men nei, dette skjer selvfølgelig ikke. Det merkelige er at det først og fremst er representantene fra flestallspartiene i kommunestyret som er de fremste til å undergrave kommunedirektørens autoritet.

Først fredet Høyres gruppeleder det å se på mulighetene av innsparinger ved Mjøndalen Brannstasjon, så avviser Pensjonistpartiets gruppeleder forslag om å se på mulige egenandeler i forbindelse med utkjøring av hjelpemidler til hjemmeboende trengende.

Begge har sikkert gode politiske grunner til å frede disse områdene, men etter min mening viser sakene at det ikke kan være særlig god kommunikasjon mellom styringspartiene og kommunedirektøren. Dersom flertallspartiene allerede har bestemt seg, er det umulig å forstå at de lar kommunedirektøren «i stikken» allerede ved første anledning.

Hvor mye det til slutt blir igjen av Kommunedirektørens innsparingslister skal bli interessant å se. I møte med vanskelige innsparingsforslag pleier politikerne for ofte å gjøre som i Ibsens Peer Gynt, der Bøygen ber Peer om å gå utenom.

En god utvikling av Drammen kommune er helt avhengig av at forholdet mellom administrasjonen og politikerne er avklart og tillitsfullt, og at gode faktaorienterte utredninger fra administrasjonen legges til grunn for politiske beslutninger, uansett hvor vanskelige beslutningene måtte føles. .