Borgerlig side i kaos: Maktkampen ingen av dem var forberedt på

KOMMENTAR: Som politisk journalist og kommentator i en mannsalder har jeg ikke opplevd noe i nærheten av det som nå skjer på borgerlig side i norske politikk. Debatten om statsministerposten mellom Erna Solberg og Sylvi Listhaug er det jeg, litt uhøvisk, vil kalle «gjørmebryting».

Det mest avslørende ved «slagsmålet» mellom Erna Solberg og Sylvi Listhaug er ikke hvem som sitter igjen med statsministerkandidaturet, men hvor fullstendig uforberedt borgerlig side er på dagens virkelighet. Høyre har tatt for gitt at partiet alltid skulle være størst og at Erna var selvskreven regjeringssjef. FrP har like selvfølgelig innfunnet seg med rollen som den evige nummer to – fri til å markere seg, uten å bære ansvaret. I over et tiår har spillet vært forutsigbart. Høyre var størst, Erna var garantisten for regjeringsmakt, og FrP kunne kombinere opposisjonell profilering med vissheten om at Høyre likevel skulle lede an. Begge partiene ble komfortable i sine roller.

Nå er dette spillet snudd på hodet. Et vingeklippet Høyre, et voksende FrP – og et Arbeiderparti som har gjenoppstått med Jonas Gahr Støre i førersetet – gjør at gamle sannheter kollapser. Likevel later både Høyre og FrP som om alt er som før. De slåss om symboler, men mangler strategi for hvordan en borgerlig blokk faktisk skal bygges i møte med en revitalisert venstreside.

Det brutale faktum er at ingen av de borgerlige partiene har gjort hjemmeleksen sin. De trodde gamle roller og rutiner skulle holde. I stedet står de nå nakne tilbake, uten plan, i et politisk landskap som har forandret seg dramatisk.

Dette handler ikke om personkjemi eller «hvem som liker hvem» – det handler om makt. Hvis Høyre insisterer på å eie statsministerkortet uansett måltall, risikerer de å skyve FrP og deres velgere bort. Hvis FrP presser igjennom Listhaug som leder, kan sentrum og moderate velgere forsvinne. Og hvis begge fortsetter som nå – uten å anerkjenne realitetene – kan Ap og Støre ganske enkelt spasere inn i en ny periode ved makten, uten å bli konfrontert med de store problemene han vil ha med å få til en stabil regjering ved å kompromisse med SP, SV, MDG og Rødt.

At Høyre og FRP klarer å få «denne gjørmedebatten» om statsministerposten til å dominere valgkampen en uke før valgdagen, er intet mindre enn «et realt politisk selvmord», etter min mening. Godt hjulpet av Venstre legger nå Høyre og Frp alt til rette for at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet vil få et solid mandat til å fortsette med sin rene enpartiregjering også i de neste fire årene.