Flyktningevedtaket: Hvem lurer den mindre lure i drammens­politikken?

MENINGER: Historien omkring det såkalte flyktningevedtaket i Drammen er på langt nær avsluttet selv om Statsforvalteren har kommet med sitt vedtak. En ny omkamp om antallet venter.

Hvis det som har er skjedd i denne saken, både i flertallsposisjonen og i opposisjonen, skal sette standarden på det politiske arbeidet og den politiske debatten i resten av denne kommunestyreperioden, går drammenssamfunnet en dyster fremtid i møte.

Etter min mening har uttalelsene fra opposisjonen, etter Statsforvalterens beslutning om at punkt 5 i vedtaket ikke er lovlig, vist at mindretallspartiene ikke har vært opptatt av innholdet i selve saken, men mest av alt brukt tiden og tastaturet på å videreføre utskjellingen av flertallet, og da særlig Høyre og FRP.

Hva gagner dette fortsatte politiske spillet de flyktningene som måtte komme til Drammen i forlengelsen av vedtaket? Er det ikke disse menneskene også opposisjonen burde være opptatt av?

Har det ikke gått opp for opposisjonen at de faktisk har vunnet en politisk seier i denne saken?

Hvorfor bruker de ikke da anledningen til å fremsnakke seieren og innholdet i Statsforvalterens vedtak til å få en skikkelig debatt om hvordan forholdene skal legges ordentlig til rette for ny ankommende flyktninger, og hvordan integreringsarbeidet i Drammen skal bedres?

Nei, i stedet fortsetter de bare sitt politiske spill i håp om at angrep på FRP også skal ramme Høyre hardt. Jeg synes det er tragisk at det virker som å være viktigere for opposisjonspartiene å skade sine politiske motstandere enn å hylle at det ikke er lov å forskjellsbehandle/diskriminere flyktninger.

Spillet, der den lure tror han/hun skal lure den mindre lure, fortsetter dessverre blant drammenspolitikerne. Hvem, som er lur og hvem som er mindre lur, er ikke enkelt å si i øyeblikket. Det som imidlertid synes helt klart er at taperne i dette politiske spillet er innbyggerne i kommunen og hele drammenssamfunnet.

En annen ting, som også støyen omkring flyktningevedtaket har avslørt, er at lojaliteten til samarbeidserklæringen på borgerlig side blant enkelte kommunestyrerepresentanter, ikke er verd papiret den er skrevet på.

Hvordan ordfører Kjell Arne Hermansen skal klare å holde sitt meget tynne flertall sammen i tre og et halvt år fremover, begynner jeg å bli sterkt tvilende til. Ingen av oss skal imidlertid glemme Otto von Bismarcks ord fra 1867 om at «politikk er det muliges kunst», og med det i minnet kan alt skje dersom realpolitikken overtar fremfor det politiske spillet.

Jeg har imidlertid meget vanskelig for å se hvordan Turid Thomassen kan fortsette som et troverdig medlem av et fast flertall i Drammen kommunestyre fremover. For meg virker det som om Turid Thomassen, i sitt politiske virke, ønsker å ta en omkamp på det veivalget KrF tok i norsk politikk i 2018 fremfor å være lojal mot den samarbeidserklæringen de fire flertallspartiene i Drammen undertegnet etter valget i fjor høst.

Jeg tviler ikke på Turid Thomassens oppriktige meninger og verdigrunnlag, men som garvet kommunepolitikker burde Turid Thomassen vite at realpolitikk dreier seg om å oppnå målene sine gjennom kompromisser basert på praktiske vurderinger, og ikke på bakgrunn av ideal, moral, prinsipper, følelser eller egeninteresser.

En som også er på vei i samme retning er Høyres Ana Maria Silva-Harper. Jeg skjønner nå mer og mer av hvorfor Høyre ikke valgte henne som leder av Hovedutvalget for helse og omsorg. Ordfører Kjell Arne Hermansen og gruppeleder Kristin Surlien fra Høyre har foreløpig ikke virket overbevisende i måten de har håndtert de politiske utfordringene på i Drammen

Med kommunens dårlige økonomi, sammen med de mange tunge og vanskelige sakene politikerne må ta standpunkt til fremover, er jeg meget spent på hvordan de to har tenkt å håndtere balansegangen i flertallskoalisjonen mellom FRP på den ene siden og Turid Thomassen på motsatt side.

LES OGSÅ:

Statsforvalteren: Deler av flyktninge­vedtaket er ugyldig