_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Konsekvensløse Drammen
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Mangel på
konsekvenser av brudd på lover og regler i Drammenssamfunnet er nesten blitt
mer en regel enn unntaket. Den siste uken har DRM24 dokumentert hvordan
flere butikker har holdt ulovlig åpent på dager som er omfattet av
helligdagslovgivningen. Dette gjelder ikke bare i år, men det har skjedd i
tidligere år også med de samme forretningene.
Resultat: Økt
omsetning og bedre inntjening. Uten reaksjoner. For konkurrentene
som følger loven er budskapet enkelt: du er en idiot dersom du spiller etter
reglene.
For naboene som må
leve med støyen og trafikken, er budskapet like tydelig: Dine interesserer er
mindre viktige enn butikkens fortjeneste og ignorering av lover og regler.
Noen vil nok si at
å ta opp dette problemet, er å «koke suppe på en spiker». Mitt svar er at det
farlige er lovbrudd som ikke får konsekvenser.
Politiet, som er
satt til å håndheve lover og regler, forklarer seg med ressursmangel og
prioriteringer som årsak til at de ikke tar problemet så alvorlig at de rykker
ut for å ta «synderne på fersken», etter gjentatte ganger å ha blitt informert
om hva som foregår.
Den forklaringen
har vi hørt før, sist når tiggerne i Drammen bryter politivedtektene som forbyr
dem å slå leire i offentlige rom. Ingen konsekvenser.
Når ble håndheving av lover og regler gjort om til en bestillingstjeneste?
Jeg
skjønner at kampen mot ungdomsvold, helgefylla og fartssyndere krever sitt, men
jeg kan ikke annet enn å lure på om ikke det er en form for berøringsangst fra
politiets side når Geir Oustorp i politiet sier til DRM24 at politiet «nok vil
reise bort til de aktuelle butikkene for å be de stenge», dersom politiet
får beskjed om at de holder ulovlig åpent. Altså intet selvstendig initiativ.
Har ikke politiet også en forebyggende rolle? Tror politiet at «ingen
konsekvenser» styrker tilliten til etaten? Når ble håndheving av lover og
regler gjort om til en bestillingstjeneste? Det
er imidlertid ikke bare politiet i Drammen som lider av «ingen
konsekvenssykdom».
To eksempler fra den siste tiden fra politikk og
administrasjon i Drammen kommune: Den
nye bybroen blir over 3 ganger så dyr som opprinnelig beregnet (ender på i
underkant av 2 milliarder). Ingen blir stilt til ansvar. Ingen konsekvenser.
Når
27 barnehageledere med åpne øyne bryter innkjøpsregler for 30 millioner kroner,
er det kommunedirektøren som blir sparket. Ingen konsekvenser hverken for den
ansvarlige kommunaldirektøren for oppvekstområdet eller de som virkelig har
vært illojale, nemlig barnehagestyrerne.
Det
må være betimelig å spørre om det ikke er på tide å ta innholdet i ordet
KONSEKVENS på alvor i alle deler av Drammens- samfunnet.
Faren
er at dersom innbyggerne mister troen på at regler håndheves likt for alle,
begynner også tilliten til de viktige institusjonene å forvitre.
