Når utredning ikke er en utredning – en fascinerende kveld i Drammen kommunestyre

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Av og til er det nesten teatralsk å overvære et kommunestyremøte i Drammen. Tirsdag ettermiddag og kveld var intet unntak. Det som fascinerte meg mest, var hvordan enkelte representanter og partier forvandler det de vil at vi skal tro er et prinsipielt standpunkt i én sak, til fullstendig uviktighet i en annen. Gammel ideologi trumfer det som tidligere fremsto som et godt argument.

Man skulle tro at en utredning – altså en systematisk gjennomgang av ulike alternativer – alltid handler om det samme: Å skaffe mer kunnskap for å kunne ta bedre beslutninger. Men nei. I Drammen kommunestyre virker det som om det å samle kunnskap ikke er en fast praksis, men et verktøy som bare brukes når saken passer den ideologiske agendaen.

Jeg kan bare lure på hvor mye tid, ressurser og energi som kommunedirektøren må bruke på utredninger som fra start er ideologisk dømt til å ende som politiske show

På tirsdag hadde kommunestyret to saker på bordet som begge skulle utredes – men av helt forskjellige grunner. Den ene gjaldt om kommunen skal legge forholdene bedre til rette for de tiggere som stadig oppholder seg i byen. Den andre gjaldt forslag om å utvide konkurranseutsettingen av kommunale tjenester.

Ta SVs Tony Burner som eksempel. Når det gjaldt tiggerne, var han den ivrigste forkjemperen for en utredning. Han argumenterte med tyngde for at det å samle mer kunnskap bare var fornuftig, og forsto ikke hvorfor andre partier var skeptiske. Det var nesten så man kunne høre et lite “halleluja” i salen – kunnskap for kunnskapens skyld!

Men noen saker senere, da det ble diskutert en utredning om privatisering av kommunale tjenester, var det som om all kunnskap plutselig hadde blitt en farlig fiende. Den samme Tony Burner, som tidligere hadde vært fullstendig tilhenger av å få frem fakta, var nå kraftig motstander av en utredning. Ikke fordi utredninger er dårlige, men fordi de kunne kaste lys over alternative løsninger som ikke stemte med partiets ideologi.

Dette mønsteret – hvor prinsippet om å utrede kun gjelder når det støtter egne synspunkter – er fascinerende på et nesten teatralsk nivå. Det er nesten som om utredninger i Drammen har en egen ideologisk radar: De lyser opp kun når partiets synspunkt står i fare for å bli utfordret.

Jeg kan bare lure på hvor mye tid, ressurser og energi som kommunedirektøren må bruke på utredninger som fra start er ideologisk dømt til å ende som politiske show. Men i mellomtiden kan vi som publikum lene oss tilbake, smile litt og notere oss at en utredning, i Drammen kommunestyre, åpenbart ikke alltid er en utredning.

Kort sagt: Utredning er ikke lenger bare utredning. I Drammen handler det om ideologi først – kunnskap er bare et påskudd. Og det er både fascinerende, frustrerende – og litt underholdende å overvære.

Powered by Labrador CMS