
Påsken - en tid for refleksjon - også i drammenspolitikken
MENINGER: Vi nærmere oss raskt påsken, en tid som gjerne blir betegnet
som den stille uke. Og er det noe vi trenger i drammenspolitikken akkurat nå så
er det nettopp stillhet fra en meget turbulent og uverdig politisk
debattvinter. Jeg har et håp, kanskje er det fåfengt, at vårsola og varmen skal
virke positivt også på debattklimaet i de ulike politiske fora i Drammen,
kanskje særlig i kommunestyret.
Etter fire turbulente år i drammenspolitikken med rødgrønt
styre, ser det ikke ut til at de minste partiene i den foregående posisjonen
ønsker å sette innbyggerne og velgerne i sentrum, men i stedet fortsette den
meget polariserende debattformen flere av de ledende
kommunestyrerepresentantene fra disse partiene har lagt seg til.
Enkelte har dessverre den vanen at de må åpne alle sine
innlegg med sleivspark mot sine politiske motstandere. Det er tydeligvis ikke
nok å fremsnakke sin egen politikk. At FrPs politikk og innflytelse i
flertallsposisjonen irriterer, er ikke et godt nok argument for å gjøre alle
debatter til provoserende konfrontasjoner.
Et langt liv i den politiske journalistikken har lært meg at
det å bekjempe politiske motstanderes synspunkter må skje gjennom faktabasert
debatt, og ikke gjennom det som kan oppfattes som støtende og konfronterende
argumentasjon. Det er å undervurdere innbyggerne å tro at en slik
umoden politisk debattform gjør inntrykk.
Det som skjer fra talerstolen er i altfor mange tilfeller kun et forsvar for forutinntatte meninger som hindrer gode og brede løsninger, og i stedet skaper økt polarisering
Jeg skjønner godt at de små partiene i flertallsposisjonen i
forrige periode, som den gang hadde langt større innflytelse enn det størrelse
skulle tilsi, nå er frustrerte over å ha blitt plassert på sidelinjen. Dette er
likevel ikke et godt nok argument for utelukkende å innta konfrontasjonslinjen.
Jeg skjønner også godt at det tar litt tid for å finne sine roller, både i
opposisjon og i posisjon, men nå børe læretiden være over.
Debattene i de ulike politiske fora i Drammen kommune er
ikke lengre spennende politiske debatter, men en skyttergravskrig der poenget
ikke er å finne gode løsninger til beste for innbyggerne. Litt satt på spissen
mener jeg at det ikke er reelle debatter vi opplever hverken i hovedutvalgene,
formannskapet eller kommunestyret i Drammen for tiden.
Det som skjer fra talerstolen er i altfor mange tilfeller
kun et forsvar for forutinntatte meninger som hindrer gode og brede løsninger,
og i stedet skaper økt polarisering. I den grad kommunestyrerepresentantene
hører på hverandres innlegg i de såkalte debattene, er det etter min oppfatning
kun for å finne feil hos sine motstandere. Ikke fordi de ønsker å lære noe, og
kanskje opprette det vi tidligere kalte å skape en dialog for å finne best
mulige løsninger for innbyggerne.
Statsminister Jonas Gahr Støre ble som utenriksminister
latterliggjort fordi han snakket mye om å skape en god dialog. Kanskje hans
partifeller i Drammen nå bør gå i spissen for å ta tilbake de gode og saklige
debattene og dialogene blant politikerne i Drammen, der alle bør være opptatt
av å lytte til hverandre, og kanskje til og med lære litt av hverandre.
Politikk dreier seg om makt, men for å få makt må politikere
enkelte ganger også inngå kompromisser. Dette er noe absolutt alle partier i drammenspolitikken bør ta til seg.
For kommunepolitikerne i Drammen bør derfor påsken være en
god tid for å reflektere over hvorfor Drammen igjen er blitt et yndet
latterliggjørings- og uthengingsobjekt, både i pressen og i andre
meningsbærende organer og organisasjoner, landet rundt.