Pensjonsforliket: Nok en gang skal arbeidsfolk tape

MENINGER: Det store flertallet på Stortinget straffer igjen dem som jobber og står på. Takken til arbeidsfolkene og bidragsyterne i samfunnet er kutt i opparbeidede rettigheter, og at en må jobbe lenger for å forsørge stadig flere som ikke jobber og bidrar til fellesskapet.

Arbeidsfolk skal også få kuttet sin pensjon for å være med på å finansiere «tilkarringsindustrien» på klimaområdet, som henter ut mange titalls milliarder kroner i subsidier, tusenvis av flyktninger som får alle kostander dekket av staten, og en offentlig sektor som bare eser ut. Er det dette som er rettferdighet? Nei mener Frp.

Folketrygden ble opprettet i 1967 for å sikre arbeidsfolk en pensjon som kunne gi dem en verdig alderdom. FrP støttet ikke den opprinnelige pensjonsreformen som ble iverksatt i 2011, og vi støtter ikke de nye innskrenkingene i opparbeidede pensjonsrettigheter og reduserte pensjoner for kommende pensjonister, som nå blir vedtatt.

Bakgrunnen for pensjonsreformene har vært påstander om et sviktende økonomisk grunnlag i fremtiden. Fasiten så langt er at de økonomiske forutsetningene for pensjonsreformen var feil. Oljefondet ble omdøpt til Statens Pensjonsfond Utland (SPU).

Oljefondet er større enn noen trodde var mulig, og per nå er verdien av fondet høyere enn forpliktelsene til alderspensjon. Nok en gang er sviktende statsøkonomi et argument for å svekke pensjonssystemet. Det skjer samtidig med at oljefondet nok en gang setter nye rekorder, det har nå passert 16.800 milliarder kroner.

Inntektene fra naturressursene er sterke og til tross for færre i yrkesaktive alder vil verdiskapningen per yrkesaktiv øke. Frp mener det er en større utfordring for bærekraften i velferdssystemet at så mange mennesker i arbeidsfør alder ikke deltar i arbeidsmarkedet og derfor heller ikke bidrar til finansieringen.

Selvsagt er det mange som er syke og som ikke har mulighet, men det er ikke bærekraftig at vi har 22.000 unge uføre i Norge, et tall som har doblet seg de siste ti årene. Noe er galt, og etter Frps syn starter problemene i skolen. Med utenforskap, mobbing, en utdanningskvern alle skal gjennom uansett interesser, og som bidrar til at mange går ut av skolen helt uten selvtillit etter 10 års skolegang.

Noe av det som utfordrer fremtidig bærekraft aller mest, er kostnadsforpliktelsene som innvandring fører med seg. Innvandrere fra ikke-vestlige land har langt lavere arbeidsdeltagelse og langt høyere forbruk av velferdsytelser enn resten av befolkningen, dette koster vanvittige summer.

For eksempel var bare 7 prosent av flyktningekvinner fra Syria og Somalia sysselsatt i heltidsstilling i 2021. Blant overføringsflyktninger i alt var bare 29 prosent sysselsatt i heltidsstilling. Vi har store grupper blant innvandrere som står utenfor arbeid og er avhengig av offentlige overføringer. Det er ikke rimelig at resten av befolkningen skal jobbe lenger for å finansiere dette, da må vi heller redusere innvandringen og sørge for at innvandrere jobber mer.

Det ligger også under at reduksjoner i alderspensjon også omhandler ressurstilgang til andre prioriterte oppgaver som det «grønne skiftet». Etter Frps syn er det en hån mot alle arbeidsfolk som sliter og står på, at deres pensjonspenger skal gambles bort på risikoprosjekt som havvind, batterifabrikker karbonfangst- og lagring, for å nevne noe.

Levealderjusteringen kommer også til å ramme uføre, som ikke har mulighet til å jobbe lengre for å kompensere for pensjonsreduksjonen. Regjeringens forslag er å skjerme uføre for to tredjedeler av den negative virkningen. Dette kommer selvsagt til å merkes for en gruppe som allerede i dag sliter. FrP vil at aldersgrensene på 62 år og 67 år skal ligge fast.

Det er en betydelig mangel i pensjonssystemet at det ikke finnes en ordning som ivaretar arbeidslivets slitere på en forutsigbar måte. Det er viktig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en løsning for folk i yrker med særskilte belastninger der det er vanskelig å stå i arbeid frem til ordinær pensjonsalder.

Minstepensjonen i Norge ligger under EUs fattigdomsgrense som er på 251.600 kroner i 2023. Frp mener dette er en skam og at nivået vårt på minsteytelsene må opp på dette. Vi ønsker reguleringen skal følge lønnsutviklingen.

Vi heier selvsagt på alle dem som ønsker å stå lenger i arbeid og vi bør tilrettelegge for dette. Målet må være å få flere som har helse og evne til å stå lenger i jobb til å gjøre det om de ønsker dette. Derfor må 75 årsgrensen for pensjonsopptjening skrotes. Dette er en diskriminerende regel som motvirker ekstra arbeidsinnsats.

Frp fortsetter også kampen mot «pensjonsranet» som gifte og samboende pensjonister opplever. Fordi man lever sammen med den man er glad i trekkes man 10 prosent av sine opparbeidede pensjonsrettigheter. Dette er ikke rettferdig.

Frp fikk redusert avkortningen fra 15 til 10 prosent i 2015, og kampen fortsetter. Det samme gjør kampen mot den tilsløringen som de andre partiene forsøker seg når de forsyner seg av din pensjon. Det handler ikke om mangel på ressurser, men om mangel på prioritering.

Av
Sylvi Listhaug
Partileder, Fremskrittspartiet