Senterpartiet viser igjen sin styrke som politisk hestehandler

KOMMENTAR: I forkant av Formannskapsmøtet i Drammen kommune tirsdag kveld kom det frem at Senterpartiet i høst kommer til å stemme for forslaget til kommunebudsjett fra Høyre, FrP, INP og KrF. Senterpartiet har siden kommunesammenslutningen mellom Drammen, Nedre Eiker og Svelvik stemt sammen med venstresiden i det politiske landskapet i Drammen. Alle som kjenner Senterpartiets historikk som landets fremste politiske hestehandlere, kommer det neppe som en bombe at partiet i Drammen nå velger å støtte det borgerlige budsjettforslaget. Å tolke dette som et endelig blokk­skifte, er like realistisk som å tro på julenissen.

For Senterpartiet handler politikk mindre om høyre og venstre, men om å få mest mulig igjen for egne politiske standpunkter. Det er et parti som gjennom flere tiår har perfeksjonert kunsten å være pragmatisk, forhandle hardt, samtidig som de skyr Rødt og MDG som pesten.

At de nylig tvang både statsministeren og helseministeren til å innrømme at de hadde uttalt seg misvisende i valgkampen om ferjestøtte og studielån, har nok heller ikke svekket deres selvfølelse hverken i kommunepolitikken eller i rikspolitikken. Selv om hverken valgresultatet eller meningsmålingene er all verden å juble for.

EU-spørsmålet ligger uansett som en understrøm i alt Senterpartiet foretar seg. I en tid der norsk EU-medlemskap igjen er aktualisert etter tollvedtaket i EU, er det ikke tilfeldig at Senterpartiet og FrP, begge nei-partier, finner hverandre i flere saker, til tross for uenigheter om EØS.

At SP vil bruke sin vippeposisjon er ingen nyhet. Jeg husker godt da jeg som programleder i Dagsrevystudioet i Stortinget opplevde at daværende Senterpartileder Anne Enger Lahnstein i 1990 på direkten overlevere det brutale budskapet til statsminister Jan P. Syse fra Høyre: Senterpartiet valgte Arbeiderpartiet og Gro Harlem Brundtland og gikk ut av regjeringen. Historien viser at partiet aldri har vært redd for å vippe maktbalansen når det gagner egen politikk.

I Drammen ser jeg nå det samme mønsteret. Simon Nordanger har nedjustert den ironiske retorikken sin mot alt og alle, og fremstår som mindre polemisk enn tidligere. Det kan tolkes som en strategisk tilpasning til rollen som vippeaktør.

Samtidig presser Venstre, som kanskje i øyeblikket er det mest EU-vennlige partiet i Norge, på for å trekke moderpartiet i retning av et samarbeid med Arbeiderpartiet, og det som kalles «tutifrutti-partiene» på venstresiden. Det viser bare hvor flytende sentrumspolitikken er blitt.

Men kjernen er klar: SP vil bruke sin posisjon til å maksimere innflytelsen. Det er partiets DNA. Og alle, som tror det som nå skjer i budsjettsamarbeidet i Drammen kommunestyret handler om et varig borgerlig samarbeid i Drammen kommune, bør ta en titt på norsk politisk historie. Det eneste sikre med Senterpartiet er at de alltid gjør det som gagner dem best, enten det innebærer å gå til høyre, venstre eller begge veier samtidig.

På godt norsk kalles dette «å hestehandle». Et ikke ukjent fenomen for Senterpartiet.

LES OGSÅ:

Senterpartiet støtter borgerlig budsjettforslag i Drammen