Slik kan Marienlyst bli – skisserer idrettsløft til opptil 890 millioner

DRAMMEN: Ni år etter at politikerne bestilte en helhetlig plan for Marienlyst, ligger en ny mulighetsstudie på bordet. Den viser hvordan området kan få flere idrettsanlegg og aktivitetstilbud, samtidig som det skal være plass til skolebarn, naboer, grøntområder og folk som vil trene på egen hånd.

Tirsdag 27. oktober får formannskapet presentert arbeidet, utarbeidet av arkitektfirmaet DRMA for kommunen. Det skjer etter kartlegging og møter med idretten, skolen, innbyggere og kommunale fagmiljøer.

De tre alternativene spenner fra gradvis ombygging og utvidelse av dagens anlegg til et stort, samlet idrettsanlegg. Ett av alternativene samler aktivitetene i tre etasjer over dagens parkeringsareal ved Drammenshallen.

Inntil videre skal politikerne ikke vedta verken byggestart eller bevilge hundrevis av millioner. Kommunedirektøren vil først avklare hvilke prosjekter og hvilken utbyggingsretning kommunen skal arbeide videre med.

Is hele året og idrett i høyden

I rapportens samlede anbefalingsskisse er flere av mulighetene tegnet inn: En ny flerbrukshall med helårs isflate, utvidet turnhall og et aktivitetssenter for unge og eldre.

Et eget «Marienlyst Aktivitetstårn» er også med. Det beskrives som et mulig pilotprosjekt der idrett og andre aktiviteter kan dele et bygg over flere etasjer.

Utendørs viser skissen flere og mer fleksible idrettsflater, en pumptrack og områder for egenorganisert aktivitet. En grønn promenade med hvileplasser og god belysning skal knytte området bedre sammen. Det er også skissert uteområder tilpasset Danvik skole og felles garderober, lager og toaletter.

Dette er ideer for videre utvikling, ikke en ferdig byggeplan. Aktivitetstårnet har heller ingen egen prislapp i rapporten.

Alle de tre utbyggingsretningene skal ifølge studien dekke idrettens identifiserte minimumsbehov, inkludert treningsflate for isaktiviteter hele året - men innretning og størrelse på dette er fortsatt i det blå. Forskjellen ligger først og fremst i hvor aktivitetene plasseres, hvor mye uteareal som brukes, og hvordan utbyggingen kan gjennomføres.

Trenger plass – vil dele mer

Kartleggingen viser et behov på rundt 9.000–13.000 kvadratmeter til innendørs aktivitet og 25.000–30.000 kvadratmeter til utendørs aktivitet for idretten på Marienlyst.

Rapportens hovedgrep er at flere av behovene kan løses ved å dele arealer, anlegg og støttefunksjoner. Det skal gjøre det mulig å få mer aktivitet innenfor dagens område og samtidig bevare utearealer og grøntområder.

Det handler også om når anleggene brukes. Skoler, idrettslag, eldre og folk som trener på egen hånd kan ha behov på ulike tider av dagen. Bedre sambruk skal gi mer aktivitet gjennom dagen og flere møteplasser mellom de organiserte treningene.

Tre alternativer – 230 millioner i forskjell

Den rimeligste retningen er anslått til cirka 660 millioner kroner. Her bygges det videre på dagens anlegg med ombygging, oppgradering, tilbygg og enkelte nybygg. Rapporten oppgir rundt 11.000 kvadratmeter innendørs kapasitet og et arealbeslag på omtrent 5.500 kvadratmeter.

Fordelen er at tiltakene kan gjennomføres i etapper, etter hvert som behov og finansiering avklares. Dette alternativet gir mest gjenbruk og mindre inngrep i eksisterende aktivitet mens det bygges. Ulempen er at tilbudene fortsatt blir fordelt på flere bygg, med færre muligheter til å dele funksjoner enn i et samlet anlegg.

Det dyreste alternativet er anslått til cirka 890 millioner kroner. Her samles de fleste innendørsaktivitetene i ett sammenhengende anlegg på ett plan, med rundt 12.000 kvadratmeter innendørs kapasitet.

Løsningen gir korte avstander og enkel tilgang mellom aktivitetene. Til gjengjeld krever den mest plass på bakken. Ifølge rapporten må deler av dagens aktivitetsflater bygges ned, inkludert en av områdets største utebaner. Det blir også mindre rom for fremtidig utvikling og håndtering av overvann.

Det tredje alternativet er anslått til cirka 690 millioner kroner. Her samles aktivitetene i et kompakt anlegg over tre etasjer, over dagens parkeringsareal. Den innendørs kapasiteten er oppgitt til rundt 12.000 kvadratmeter, fordelt på plan på omtrent 4.000 kvadratmeter.

Ved å bygge i høyden kan mer av utearealene bevares. Rapporten peker også på muligheten for å kombinere parkering og aktivitet i samme bygg. Samtidig blir løsningen mer krevende teknisk, og stiller større krav til tilgjengelighet, intern ferdsel og organisering av aktivitetene.

Forskjellen mellom høyeste og laveste anslag er dermed 230 millioner kroner. Tallene er foreløpige investeringsanslag for tre ulike utbyggingsgrep, ikke vedtatte budsjetter.

Anbefaler å bygge trinnvis

Selv om rapporten viser mulighetene for et stort, samlet anlegg, peker DRMA på alternativet med ombygging og tilbygg som et godt sted å starte.

«Retning 1 peker seg ut som et godt utgangspunkt for videre arbeid», heter det i rapporten.

Begrunnelsen er muligheten for trinnvis utvikling, mye gjenbruk og fleksibilitet. Arkitektene anbefaler å konkretisere delprosjektene og prioritere tiltakene som gir størst verdi med minst investering og inngrep i arealene.

Konstituert kommunedirektør Bertil Horvli foreslår likevel ikke at politikerne nå låser seg til ett av de tre alternativene. Han mener elementer fra de ulike retningene kan kombineres til en samlet løsning.

Neste steg skal etter forslaget være en egen sak som avklarer rammene for utviklingen, før kommunen starter arbeidet med en detaljreguleringsplan.

Marienlyst skal også ta imot styrtregnet

Hvor mye som bygges på bakken, handler om mer enn å bevare plass til idrett og lek.

Rapporten beskriver Marienlyst som en «svamp» som tar imot store vannmengder fra Strømsåsen før vannet føres videre inn mot byen. Ved kraftig nedbør viser beregninger betydelig vannføring og områder med stående vann, særlig mot den gamle Vestfoldbanen.

Derfor anbefales det å bevare mest mulig grønne flater og arealer der vann kan trekke ned i grunnen. Områdets evne til å forsinke, lagre og håndtere overvann skal styrkes. Dette er en av innvendingene mot det store anlegget på ett plan: Det tar mest plass og gir mindre handlingsrom for overvann og klimatilpasning.

Danvik skole og den gamle jernbanen

Utviklingen skal også ses i sammenheng med Danvik skoles behov for utearealer og planene for gang- og sykkelvei langs den tidligere Vestfoldbanen.

Saksframlegget viser til at et eget reguleringsforslag for avløpsledninger og tur- og sykkelvei fra Sundland til Danserud legger til rette for utvidelse av skolegården. Dette er en tilgrensende planprosess, som Marienlyst-utviklingen må samordnes med.

Rapporten legger vekt på at nye anlegg skal gi tryggere forbindelser og bedre møteplasser for nabolaget. Økt trafikk og parkeringsbehov skal samtidig løses uten å belaste boligområdene rundt. Et mobilitetshus og mer sambruk av parkeringsplasser er blant løsningene som anbefales utredet.

Bestillingen kom i 2017

Arbeidet har en lang politisk forhistorie. I oktober 2017 avviste formannskapet reguleringsforslaget for Marienlyst Nord, som omfattet boligutbygging på deler av området. Politikerne ba i stedet om en helhetlig plan for hele Marienlyst med hovedvekt på grønnstruktur og idrettsanlegg, og bred medvirkning fra befolkningen.

Bestillingen ble gjentatt i mai 2020, da formannskapet behandlet mulighetsstudien for nasjonalanlegg for håndball – Drammen arena.

I årets arbeid er det gjennomført tre verksteder og egne oppfølgingsmøter. Blant aktørene i medvirkningsoversikten er friidrettsmiljøene i Hellas og Sturla, Skiold, ishockeyklubben, Drammen skøyteklubb og Drammen Turnforening. Danvik skole og FAU, ungdomsskoleelever og Drammensbadet har også vært involvert.

Finansieringen gjenstår

Studien viser hva som kan være mulig, men gir ingen ferdig finansieringsplan eller dato for når nye anlegg kan åpne. Investeringsanslagene sier heller ikke hvor stor del av regningen kommunen eventuelt skal betale, og kostnadene ved fremtidig drift er ikke tallfestet i rapporten.

DRMA anbefaler at kommunen, idrettslagene og aktuelle eksterne aktører utvikler en samarbeidsmodell. Organisering, eierskap, drift, tilskudd og annen finansiering må avklares, og et felles aktivitetsbygg trekkes frem som et mulig pilotprosjekt.

Kommunedirektørens forslag til tirsdagens møte er å ta mulighetsstudien til orientering og komme tilbake med en sak om de konkrete rammene for videre planarbeid. Både prioriteringene, finansieringen og den endelige utformingen av fremtidens Marienlyst gjenstår.

LES OGSÅ:

Vil forvandle Marienlyst til grønn bydel for 1.000 mennesker