- Renteøkningen vil rasere hverdagsliv

NORGE: Bensinprisene er allerede rekordhøye. Strømprisene likeså. Kulda er på vei, og nå melder Norges Bank at renta går opp. Frelsesarmeen er veldig bekymret og ber om bedre overgangsordninger, uttaler organisasjonen i en pressemelding etter at Norges Bank satte opp styringsrenten fra 0% til 0,25% torsdag.

– Offentlige tilskudd og ordninger følger ikke samfunnskonjunkturene, mener Frelsesarmeen.

– Gjestene våre er sterke. De har vært ute i hardt vær før, og er vant til å leve i krise. Men jo flere kriser og belastninger som kommer oppå hverandre, jo vanskeligere er det å beholde hodet over vannet. Nå ser vi mange på dypt vann, sier Irene Mathisen, leder for Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo.

Frykter hard vinter

Pandemi. Arbeidsløshet. Strømkrise. Rekordhøye bensinpriser. Renteoppgang i sommer på forbrukslån. Nye renteøkninger nå. Og temperaturen kryper nedover.

Hver uke tar Mathisen imot over 200 husstander som ber om hjelp til å få endene til å møtes, på ett av Frelsesarmeens mange sentre rundt omkring i landet. Hennes vaktpost ligger på Rodeløkka i Oslo. Og hver uke er det minst 10 nye ansikter.

- Nå ser vi en endring

– Nå ser vi en endring. Det er folk som har klart å holde seg flytende lenge, men de lever helt på grensen for hva som er mulig for å forsørge seg og sine. Småbarnsfamilier. Enslige forsørgere. Minstepensjonister, forteller hun.

– Jeg er alvorlig bekymret for manges psykiske helse såvel som hvordan de har det rent fysisk. Det tærer på å stå i stormen.

– Og som jeg pleier å si – vi er i den samme stormen, men vi er ikke i samme båt.

Trenger bedre overgangsordninger

Det er mange som enn å ikke er tilbake i jobb etter koronaen, særlig i serveringsbransjen.

– Mange har sett seg nødt til å bruke forbrukslån for å kunne betjene gjelda. En liten økning i forbrukslånsrenta og det kan utgjøre forskjellen som gjør at et par liter melk blir utenfor rekkevidde.

– Og mange er i en negativ spiral. Så lenge du har noe å selge, får du ikke hjelp fra NAV. Men når du har et velbegrunnet håp om snart å være i jobb igjen, skal du da måtte selge leiligheten din og etablere deg i en kommunal bolig, rykke barna over i en annen skolekrets, i et annet miljø? Jeg skjønner godt at folk kjemper i det lengste og bruker både kloke og ukloke metoder for å holde seg flytende. Men nå begynner det å tære på mange. De havner i en negativ spiral det blir mer og mer uoppnåelig å komme seg ut av, sier Mathisen.

– Vi trenger bedre overgangsordninger; som gjør at folk kan beholde og bygge håpet. Offentlige tilskudd og ordninger følger ikke samfunnskonjunkturene. De som lever helt på grensen i utgangspunktet, får da store problemer.

Fattige tar klimaregningen

Onsdag morgen sa bærekraftsanalytikeren i Nordea til NRK at de høye strømprisene må sees på som prisen vi må betale for å bidra til det grønne skiftet.

– Som så ofte ellers blir det de fattigste som som betaler den høyeste prisen, for det er de som merker endringene mest på kroppen, poengterer Mathisen.

Uverdige boforhold

Irene er jevnlig på besøk hos folk som har havnet i kommunale leiligheter. Mye er bra, men det er også mange opplevelser som har gjort inntrykk når hun har sett hvordan folk faktisk lever i hovedstaden idag.

– Fattige familier som har fått en kommunal leilighet – men som er trekkfull, dårlig isolert, med vinduer som ikke kan lukkes helt igjen, med mugg, råte og vannskader som ikke er reparert. Og strømregninga må de betale selv. Her om dagen møtte jeg en som hadde hatt en økning i strømutgiftene på 3.000 kroner og var helt fortvilet. En slik strømregning sier mye om standarden på boligen.

Pur protest

Mange spør henne hvorfor Frelsesarmeen fortsatt holder på slum-begrepet ved sin Slumstasjon.

– Vi holder på slum-ordet i pur protest over hvilket nivå standarden er i mange leiligheter, også kommunale. Og i protest mot hvordan liv mange fortsatt må leve tross alle gode intensjoner i velferdsstaten vår. Vi har fortsatt mange kamper å kjempe for folk som sliter rundt oss. Fattigdommen blir ikke borte ved at vi kaller den noe penere.

Små marginer

Irene Mathisen forteller om mennesker som lever helt fra hånd til munn.

– På torsdag hadde jeg et ektepar her som skulle få utbetaling fra NAV den påfølgende fredagen. Så for å ha til kveldsmat og frokost før utbetalingen kom, panta de flasker for å kunne kjøpe seg brød, og så fikk de lov til å plukke plommer hos naboen for å lage seg syltetøy. De slutta å røyke for å klare å holde hodet over vannet under starten av pandemien.

– Og de er ikke den eneste familien jeg har innom som forteller at flaskepant er noe de tyr til for å holde seg flytende.

Kredinor: - Mer bekymret for de høye strømprisene

Kredinor er lite bekymret for at en renteøkning vil slå ut i økt inkassogjeld med det første.

Cirka 230.000 personer har betalingsanmerkninger i Norge. Det er denne gruppen som har størst betalingsutfordringer. Kredinor mener at gruppen i liten grad rammes av dagens renteøkning.

– De som har havnet i alvorlig økonomisk uføre eier oftest ikke sin egen bolig. Derfor vil dagens renteøkning bety lite for dem, sier kommersiell direktør Audun Danielsen i Kredinor.

Gruppen med de største betalingsutfordringene leier gjerne bolig. Ettersom leiekostnadene ikke påvirkes av renten, er strømprisen ifølge Kredinor en mye større trussel for gruppen.

– Strømutgiftene kommer som en variabel kostnad i tillegg til den faste husleien. Vi er derfor langt mer bekymret for de ekstreme strømprisene enn for renteutgiftene. Vi vet av erfaring at hopp i strømprisene gir inkassoøkning etter kun få måneder. Nå er strømprisen ekstremt høy, og hvis nivået fortsetter som i dag vil mange få problemer når forbruket øker utover høsten og vinteren, sier Danielsen.

Forbruksgjelden påvirkes ikke

Gruppen med de største betalingsutfordringene har gjerne betydelig forbruksgjeld. Styringsrenten fra Norges Bank påvirker i liten grad denne formen for gjeld.

– Forbrukslånsrenter følger i liten grad styringsrenten. Renten på et typisk forbrukslån ligger gjerne mellom 14 og 16 prosent, mens kredittkortrenten ofte er litt over 20 prosent. Dagens beslutning fra sentralbanksjefen har derfor lite å si for slike lån, sier analysesjef Magnus Solstad i Kredinor.

Boliglån prioriteres høyest

Kredinor er heller ikke bekymret for de mange millioner nordmenn med store boliglån, på tross av dagens renteøkning og signaler om videre oppgang.

– Vår erfaring er at å betale boliggjelden prioriteres aller høyest blant norske familier. Konsekvensen av å ikke betale kan være fatale, og kan i ytterste konsekvens ende med tvangssalg av boligen. Derfor ser vi sjeldent at boliglån går gjennom hele inkassoprosessen. Renteøkningen vil imidlertid kunne slå ut som økt inkasso på andre områder som strøm og telefoni, sier Magnus Solstad i Kredinor.