Statsbudsjettet: Mindre til buss og kollektiv i Buskerudbyen 

DRAMMEN: Det er ikke lagt inn økte bevilgninger til samferdselstiltak, altså tiltak på vei og kollektiv, ut over de 500 millionene som ble lagt inn i kommuneproposisjonen.

Tall fra KS viser at nye kollektivkontrakter har en prisvekst på 30 prosent. Enkelte steder er denne langt høyere. Det betyr at regjeringen ikke legger opp til å hjelpe fylkeskommunene med å løse denne utfordringen. Konsekvensen er at fylkeskommunene må redusere sitt tjenestenivå.

– Regjeringen setter oss ikke i stand til å gi innbyggerne våre et forsvarlig kollektivtilbud. I verste fall må vi se på nye rutekutt, sier fylkesordfører Opdal Hansen.

Buskerudbyen får mindre enn det som er søkt om

I budsjettet er det satt av belønningsmidler til Buskerudbyen på kr 125 mill. kr forutsatt at det inngås en avtale, mens søknaden var på kr 147 mill. Det betyr at ambisjonene på kollektivtransport ikke kan innfris.

– Vi hadde håpet på en styrking, ikke en svekkelse, av et samarbeid som faktisk leverer resultater. Buskerudbyen har vært et forbilde for statlig og lokalt samarbeid om gode transportløsninger. Når staten strammer inn her, svekkes mobiliteten for folk flest, sier Opdal Hansen.

– Dette budsjettet tar oss økonomisk fra vondt til verre. Det betyr dessverre at vi kan se langt etter bedre kollektivtilbud og bedre veier, ja bedre tilbud til innbyggerne våre. Regjeringens budsjett skyver fylkene bakover. Det er trist, sier Opdal Hansen.

Totale frie inntekter for Buskerud er anslått til 4,274 milliarder kroner i 2026. Det er 16 millioner kroner lavere enn fylkeskommunens egne beregninger gjort etter kommuneproposisjonen. Dette gjør at Buskeurd kommer dårligere ut enn mange av de andre fylkeskommunene.

Samtidig øker regjeringen bruken av oljepenger med 45 milliarder kroner neste år. Det er penger fylkeskommunene ikke ser noe til.

Mer penger til staten, mindre til fylkeskommunene

– Det brukes mer oljepenger, men fylkeskommunene får mindre penger. Staten bruker med andre ord penger på seg selv, i stedet for å bruke penger på førstelinjetjenestene i kommunene og fylkeskommunene. For fylkeskommunen betyr det mindre til kollektiv, utdanning og tannhelse. Vi har ikke fått penger til noe av det vi har bedt om, sier Opdal Hansen.

Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter for fylkeskommunene fra 2025 til 2026 på 1 milliarder kroner, regnet fra revidert budsjett juni 2025. Dette er i tråd med signalene fra kommuneproposisjonen 2026, og anslaget for demografikostnader er uendret i forhold anslagene fra juni. Det betyr at fylkeskommunene samlet får et økt handlingsrom utover demografikostnader på 195 mill. kr i 2026.

Pris- og lønnsveksten (deflatoren) for kommunesektoren i 2026 er beregnet til 3,5 prosent, som samsvarer med Buskerud fylkeskommunes egne anslag. Fra 2026 er også pensjonskostnader inkludert i denne beregningen, men det er ikke forventet noen økning i pensjonsutgiftene. Derfor forblir deflatoren 3,5 prosent, både med og uten pensjonskostnader.

Reduserer tilskuddet til lærebedrifter

Regjeringen reduserer også i realiteten tilskuddet til lærebedrifter som tar imot lærlinger. På landsbasis er kuttet på 153 mill. kr.

– Norge mangler allerede arbeidskraft, og vi burde gjøre alt for å få flere unge inn i arbeid, ikke færre. Dette er å gå baklengs inn i fremtiden, sier fylkesordføreren.

LES OGSÅ:

Statsbudsjettet: – Overraskende og skuffende, sier KS