Statsbudsjettet: - Tidenes skatte- og avgiftsbombe
- Vil få store konsekvenser for folk og bedrifter, mener Frp. Både Virke og KS er kritiske på vegne av næringsliv og kommunene.
NORGE: - Regjeringen legger opp til skatte- og avgiftsøkninger på 46 milliarder. Dette er tidenes skatte- og avgiftsbombe. I løpet av tolv måneder har Ap og Sp-regjeringen lansert skatte og avgiftsøkninger på 55 milliarder kroner. Dette er nesten på linje med kommunistpartiet Rødt sitt alternative budsjett, uttaler Frp-leder Sylvi Listhaug i en pressemelding etter at statsbudsjettet ble lagt frem torsdag.
Hun advarer om at budsjettet vil få store konsekvenser for folk og bedrifter.
- I 2022 kom regjeringen med den største skatteøkningen på 20 år. Etter det har drivstoffpriser, strømpriser, matpriser og renten økt dramatisk. Nå mener regjeringen at de tidenes skatte- og avgiftsbombe er riktig medisin.
- Regjeringen foreslår å gi 3 kroner og 30 øre i daglig skattelette til de med inntekter mellom 400 - 450 000 kroner. Dette vil dekke utgiftene til en ekstra bærepose hver dag. Dette budsjettet er vanlige folks nedtur og vi kan trygt krone Trygve Slagsvold Vedum til skatte- og avgiftskongen, uttaler Listhaug.
- Ikke staten som trenger redningspakke
- Folk og næringsliv sliter, alle røde lamper blinker, bortsett fra for staten der pengene flommer inn. Likevel har regjeringen lagt frem et statsbudsjett som fremstår som en ren redningspakke for staten, betalt av vanlige folk og bedrifter. Det er ikke staten som trenger hjelp, det er folk og bedrifter, sier Roy Steffensen som er fungerende finanspolitisk talsperson for FrP.
Han mener innbyggerne forstår at Norge er i en vanskelig situasjon med for krig og internasjonale kriser.
- Men jeg tror ikke innbyggerne forstår hvorfor regjeringen gjør situasjonen verre i en situasjon der Norge kan tjene 1900 milliarder kroner på olje og gass i 2023. Det Norge trolig vil tjene på olje og gass til neste år er like mye som verdien av hele oljefondet i starten av 2007, sier Roy Steffensen.
Steffensen understreker at FrP selvsagt støtter helt nødvendige satsinger på forsvar, beredskap og støtte til Ukraina.
- Vi har ekstra skatteinntekter på 86 milliarder, ekstrainntekter fra strøm på 70 milliarder og eksportinntektene for olje- og gass ventes å bli rundt 2000 milliarder kroner for 2022. Dette bidrar bare til å gjøre en rik stat enda rikere. I tillegg frykter vi at skatter og avgifter økes ytterligere i samarbeid med regjeringens støttehjul SV, sier Roy Steffensen.
Virke: - Aftensang for næringslivet
Regjeringen vil ta inn 55 milliarder kroner i økte skatteavgifter fra næringslivet. Det vil gjøre det svært krevende for bedriftene fremover, uttaler Virke i en pressemelding.
- Dette budsjettet er en aftensang for næringslivet, sier Stian Sigurdsen, direktør for samfunnspåvirkning i Virke. Med dette setter regjeringen en stopper for bedriftenes evne til å møte en hard vinter. Det næringslivet trenger nå er en politikk som sikrer investering, vekst og innovasjon i hele landet.
Samtidig legger de opp til å øke formueskatten som vil ramme de som eier og driver norske bedrifter.
Næringslivet som nå sliter med skyhøye strømpriser trenger hjelp til omstilling. Selv om regjeringen innfører et høyt skattenivå for næringslivet, viderefører de en strømstøtte på kun tre milliarder kroner.
- Her deler de ut smuler med den ene hånden, mens de soper til seg med den andre, sier Sigurdsen.
KS: Blir svært tøft for kommunesektoren
- Rammene for kommuneøkonomien neste år i statsbudsjettforslaget vil gi tøffe vilkår for kommunenes og fylkeskommunenes muligheter til å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
- Den ekstraordinære situasjonen med betydelig prisvekst og renteøkning gir stor uro for kommuner og fylkeskommuner som skal i gang med sitt budsjettarbeid, sier hun.
Det er også uklart hvor mye kommunene vil få kompensert for kostnadene i forbindelse med koronapandemien.
- I sum ser vi nok at forventningene til hva kommunesektoren skal løse ikke står i forhold til rammene i kommuneøkonomien, sier Helgesen.
Dette gapet øker med flere milliarder kroner i statsbudsjettet for 2023.
- Vi går en annerledes tid i møte som vil kreve stor innsats fra kommuner og fylkeskommuner, fastslår Gunn Marit Helgesen.
YS: - Feilvurdering
- Aktiviteten i næringslivet og jobbveksten har bremset opp, og både Norges Bank og SSB mener ledigheten kommer til å stige fremover. Finansdepartementet tror likevel at ledigheten skal holde seg like lav neste år som i år. Det ser ut til å være en feilvurdering, sier YS' sjeføkonom Merete Onshus.
- Gitt den sterke kostnadsveksten som har rammet mange bedrifter, høyere rente og nå lavere oljepengebruk og høyere skattenivå, er det sannsynlig at veksten i økonomien blir svakere og ledigheten høyere enn det regjeringen ser for seg, sier Onshus.
- Innstrammingen er ikke på langt nær så stor som Norges Bank hadde lagt til grunn, men siden oljepengebruken også for tidligere år har vist seg å bli mindre enn man først trodde, så ender man likevel med lavere oljepengebruk totalt sett. Norges Bank hadde sett for seg en oljepengebruk tilsvarende 9,4 prosent av trend-BNP i 2023, mens regjeringen legger opp til 8,8 prosent. Min vurdering er derfor at dette budsjettet ikke legger ytterligere press på renta, sier hun.
- Noe av bakteppet her et behov for å ta oljepengebruken ned etter koronakrisen. Oljepengebruken økte svært mye under krisen, og ikke alt var knyttet til koronatiltak.
- Spørsmålet er om innstrammingen kommer for sent. Det burde ha vært brukt mindre penger i 2021 og 2022, slik at man kunne gitt litt gass nå som økonomien går dårligere og ledigheten etter hvert vil øke, sier hun.
