Statsbudsjettet: - Et budsjett for trygghet og rettferdig fordeling
- Vi legger frem et budsjett som omfordeler kraftig, uttaler finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
NORGE: Statsbudsjettet er tilpasset den høye aktiviteten i norsk økonomi. Sysselsettingen har det siste året steget kraftig, og arbeidsledigheten i Norge har ikke vært lavere siden 2008. Selv om farten i økonomien ser ut til å avta noe, har vi en prisvekst som ikke har vært høyere siden 1980-tallet. Derfor er det nødvendig med et strammere budsjett, der oljepengebruken tas ned, uttaler regjeringen i en pressemelding.
– Vi er inne i en krevende tid nasjonalt og internasjonalt. Regjeringens viktigste jobb i dette budsjettet er å skape trygghet for folk. Trygghet gjennom god nasjonal beredskap, og trygghet rundt vanlige folks økonomi. Vi skal gjøre det vi kan for å dempe de økende prisene og presset på renta. Vi vil bidra til trygghet rundt jobben til folk og utjevne sosiale og geografiske forskjeller, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
- Vi legger frem et budsjett som omfordeler kraftig, og som satser på hele Norge. De som har sterkest rygg, må bidra litt mer, samtidig som vanlige folk med vanlige inntekter, får skattelette. Vi styrker nasjonal beredskap og verner om viktige velferdstjenester som skole, eldreomsorg og helse i hele Norge.
– Nå handler trygg økonomisk styring om å bruke mindre oljepenger over statsbudsjettet. I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk. Den tiden er forbi. Å bruke mer penger nå vil skape nye problemer, fordi vi risikerer å bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at sentralbanken må øke renta mer og raskere enn nødvendig. Det er vanlige folk som må betale den høyeste prisen for det, med økte boligrenter, høyere priser og potensielt en økonomisk bråstopp som gjør at mange mister jobben. Det vil regjeringen unngå, og derfor tar vi ned oljepengebruken i dette budsjettet, sier finansministeren.
I statsbudsjettet for 2023 legges det opp til en oljepengebruk på 316,8 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,5 prosent av anslått verdi av fondet ved inngangen til neste år. Dette gir en negativ budsjettimpuls med en nedgang i oljepengebruken på 0,6 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge.
Samtidig som oljepengebruken reduseres, er det en betydelig økning i statens utgifter. Utgiftsveksten kommer blant annet innenfor områder som folketrygden (34,7 milliarder), mottak og integrering av flykninger, i hovedsak fra Ukraina (13 milliarder), pågående byggeprosjekter (6,5 milliarder) og videreføring av strømstønadsordningen til husholdningene (44,7 milliarder). Til sammen øker utgiftene på disse fire områdene alene med om lag 100 milliarder kroner i 2023, sammenlignet med saldert budsjett for 2022.
– Dette er et budsjett hvor vi vil redusere levekostnadene for vanlige folk. De med lave og vanlige inntekter skal få redusert skatt, samtidig som de med høy inntekt og formue kan bidra litt mer. Vi foreslår også en historisk omfordeling der høye overskudd fra våre felles naturressurser kommer fellesskapet til gode. Dette er i tråd med en lang, stolt norsk tradisjon. Slik gir vi økt trygghet for folks hverdagsøkonomi, sikrer den nasjonale beredskapen, tar vare på grunnleggende velferdstjenester i hele Norge, bidrar til grønn industribygging og sørger for at Norge står sterkere gjennom en urolig tid, sier finansministeren.
