Salvesens avskjedsord til fansen

Kjære Strømsgodset,

Da jeg kom til klubben i 2019 lå vi helt sist i serien. Ingen hadde noen gang holdt plassen etter 10 poeng ved halvspilt sesong. Men det var ikke hvilken som helst klubb jeg kom til. Det var Strømsgodset. Og for en klubb dette er. Den har sjel og varme.

Etter en fantastisk høst holdt vi plassen med et nødskrik i siste runde borte mot Kristiansund. Før det vant vi 6-0 hjemme mot Brann, da det gjaldt som mest, på deilige Marienlyst stadion. Utskjelt og fryktet. Elsket og beryktet.

Vi var proppet av selvtillit inn mot sesongen 2020. Vi trente steinhardt. Vi leverte en rekke gode treningskamper og så sterke ut. Så kom koronaen og tok flowen vi var i. Det ble treninger med 5 spillere på en halvdel, ingen nærkontakt, vasking av baller mellom hvert touch (det føltes i hvertfall sånn). Det var en absurd situasjon, men vi kom etterhvert i gang, og begynte faktisk ganske bra - dog manglet vi supporterne på tribunen. Vi savnet Godsetunionen. Det ble dessverre en lang rekke uten seier, som igjen medførte «kampen for tilværelsen». Men vi klarte det igjen. 22. desember spilte vi årets siste kamp. Verdens lengste oppkjøring før en veldig spesiell sesong var over. Vi så fremover.

Som fotballspiller så gyver man løs på hver sesong som det er den viktigste. 2021 skulle bli året vårt. Oppkjøringen begynte som året før. Hard trening med en motivert gjeng, før alt raknet for min del. Korsbåndet mitt røk. Jeg var ferdig for året. Kort tid etter stod klubben i en situasjon som manglet sidestykke. Det var kaos.

Ikke en eneste person levnet oss en sjanse i sesongen 2021. Men vi sto sammen og sto i det, vi holdt rundt hverandre, og kom styrket ut. Dette er Strømsgodset. Vi gjorde alle spådommer til skamme. Jeg fikk beklageligvis ikke bidratt på banen, men jeg gjorde alt i min makt for å bidra der jeg kunne. Jeg var blitt glad i klubben, menneskene som jobber her, og ville gi noe tilbake.

For det er først og fremst menneskene som jobber her som er unike. Det er en kontinuitet, kjærlighet og bunnløs lojalitet som ligger der. Jeg har aldri sett lignende. Alle vil Strømsgodset det beste. De er stolte av å representere klubben.

Dette fikk jeg oppleve på nært hold i fjor. Selv om jeg skulle vært den (jævla) skaden foruten, så er jeg takknemlig for opplevelsene og erfaringene jeg fikk. Jeg kom på innsiden av klubben og ble tatt i mot med åpne armer. Jeg ble tatt vare på.

Samtidig så jobbet jeg knallhardt for å komme tilbake. Det er tross alt fotballspiller jeg er. I all min ydmykhet så må jeg si at jeg er stolt over jobben jeg la ned, og måten jeg kom tilbake på. Dette er en tøff skade. At jeg nå, allerede, er ønsket et annet sted, føles som et klapp på skuldra for alle timene jeg la ned alene. I gymmen, i stua, på sykkelen, på mølla.

En fotballspillers karriere er relativt kort. Jeg har store ambisjoner og mål. Noen vil kanskje si for store, men jeg tror det er sunt. Et nytt kapittel er riktig for meg nå. Miljøskifte, ny inspirasjon og nye bekjentskaper tror jeg kan gjøre meg til en enda bedre fotballspiller. For det er målet mitt, å bli så god som overhodet mulig. Jeg ønsker å spille for landslaget og jeg ønsker å spille i Europa-cupene.

I fotball vet man aldri, og man må ta noen sjanser. Denne sjansen velger jeg å ta, og håper Godset-familien har forståelse og unner meg dette. Selv om jeg forstår at det stikker litt når man går til en konkurrerende klubb i Norge. Derfor er jeg ekstra glad for at supporterne støttet meg i det som skulle vise seg å bli min siste hjemmekamp. At klubben, i den situasjonen de er i, får noe igjen for meg gjør det også enklere. Dette er bra for alle parter.

Jeg har gitt alt i tiden jeg har vært her. Jeg har absolutt ikke lyktes med alt, men gjort så godt jeg har kunnet. Det kommer jeg til å gjøre videre også.

Det er mange som har kommet mitt hjerte nær og som jeg kommer til å savne. Spesielt administrasjonen hvor kjærligheten er som størst og bærebjelkene er sterkest. Godsetunionen og Godsetsupporterne for støtten jeg har fått, gjennom både gode og vanskelige tider. Det har betydd alt for meg.

Det er en helt spesiell klubb, dette. Det er ekte kjærlighet. Det er blå magi. Det er Strømsgodset.

Jeg ønsker lykke til videre. Jeg skal følge med som en fan, og jeg håper våre veier krysses igjen.

Takk for denne gang. Takk for at jeg fikk være en del av Strømsgodset.