Teatertips i Oslo - Nationaltheatret
Publisert
Sist oppdatert
Jordbærstedet: Magiske øyeblikk med Sverre Anker Ousdal
Noe av det mest spennende som skjer på scener i hovedstaden
for tiden, er at en av Norges aller mest anerkjente skuespillere er tilbake på
scenen.
Ousdal mistet nesten hele synet under en operasjon for noen
år siden, og har vært borte fra scenen i flere år. Men han kan se lys og
skygge, og nå er han tilbake, i hovedrollen i Ingmar Bergmans Jordbærstedet.
Rosen for både stykket og Ousdal har ikke latt vente på seg.
Mens Bergman aller mest blir forbundet med tunge og sjelegranskende
familiedramaer, sier anmelderne at regissør Johannes Holmen Dahl har gjort
dette Jordbærstedet til en munter og fornøyelig sak. Han har også bearbeidet
Bergmans tekst og uttrykk. «Her våger teateret både folkelighet og feelgood»,
skriver NRK. Andre melder om «Rørende og oppløftende – en scenisk genistrek». «Ousdal
er fenomenal» «Et veldig godt comeback. Ousdal ruver», skriver Aftenposten, som
samtidig synes det blir nesten litt for koselig.
For det skal jo egentlig være opprivende, mente kanskje
Bergman. Opprinnelig var dette en film han laget i 1957 – Smultronstellet. Det
handler om den 78 år gamle legen Isak Borg, som skal motta en pris som
æresdoktor på sitt gamle universitet. Borg har vært en kald fisk gjennom hele
sitt liv. Han velger å kjøre bil til universitetet. Hans svigerdatter blir med
på reisen, og med det blir Jordbærstedet til en roadmovie. På reisen møter han
seg selv i døren, og konfronteres med hvor selvsentrert og fjern han har vært
hele sitt liv. De tar opp haikere, og de uttrykker også roller i Borgs liv.
Og så blir det muntert, da. Mens Borg i filmen har skrekkinngytende
mareritt, står Anker Ousdal på scenen og forteller om marerittene på en
underholdende måte som får publikum til å le. Og stykket blir en bekreftelse på
at det aldri er for sent å bli snill og grei. «Der Bergman lagde en
sjelegransking av en film, blir sceneversjonen en feiring av det levde livet»,
skriver NRK.
Stykket går på Hovedscenen til 14. februar.
Karusell: En teaterlykkepille med lange røtter
Karusell er et lystspill som har blitt satt opp mange ganger
opp gjennom årene - den aller første gangen i 1940. Da var det Per Aabel som
spilte doktor Holm, og det var også Aabel som var opphavsmannen til det som
senere har blitt et av de meste anvendelige norske uttrykk: Piller og piller,
fru Blom.
Stykket er skrevet av Alex Brinchmann, og han hadde ikke
uttrykket med i teksten. Men for å begynne med begynnelsen: Det handler om det
unge ekteparet Helene og Jean, plassert sånn ca. på femtitallet. Ekteparet
opplever at de ikke er helt synkronisert – han vil at de skal ut og feste, hun
vil at de skal være hjemme i sin tosomhet. Jean oppdager at naboen nedenunder,
doktor Holm, driver med sin egen hjemmelagete forskning, som skal få kvinner
til å bli mer festlige. Og Jean tenker – hva om…. Han vil gjerne at fruen
forsøker nabodoktorens medisin.
Per Aabel skriver i sin biografi at ordvekslingen til det
som senere gikk evig inn i språket var slik: Helene kommer til doktoren og sier
«Gi meg noen piller, De, så skal jeg nok ta dem». Hvorpå Per Aabel svarer, helt
utenfor manus - «Piller og piller, fru Blom». Utifra dette skal vi forstå at
det ikke egentlig er piller det er snakk om? Det kan være mystiske eliksirer -
hva det faktisk er, får en se på Nationaltheatret, helt frem til april.
I en tidligere oppsetning for 23 år siden var det Kim Haugen
som spilte doktor Holm – nå har han regien på stykket. Teateret lover at det er
en teaterlykkepille, et legendarisk lystspill, et lekent univers. Det høres ut
som noe vi må ha. Karusell har premiere lørdag 27. januar på Hovedscenen.
Nattergalen: Tre ganger H.C. Andersen
Dramatiker Kristofer Grønskag har hentet det beste fra tre
av H.C. Andersens eventyr, Nattergalen, Keiserens nye klær og Ole Lukkøye, og
slått dem sammen til én familieforestilling. Den går på Kanonhallen på Løren.
Anmelderne sier at dette er en vitaminpille, men Aftenposten
nevner at ett nivå av stykket nok gikk over hodet på det medbragte publikummet
på 7 og 11. Det var likevel mye å humre av både for store og mindre.
Og det er vel en familieforestilling på sitt beste – at
voksne ikke bare er ledsagere for barna? Anmelderen skrev at han skulle tatt
med seg voksne venner i tillegg til ungene. Og da er oppfordringen gitt; ta med
voksne venner – både de med og uten egne barn.
Nationaltheatret viser en video med sitater fra anmelderne som
virkelig har peiling – nemlig ungene. Og der er mottakelsen entydig: «Veldig
morsomt, veldig gøy».
Her er en rekke komiske skikkelser, delt på fem
skuespillere. Ungene delte seg i hvem som var gøyest – kongen eller kokken.
Kongen uten klær, i Tone Mostraums skikkelse, fikk de voksne anmelderne til å
dra frem de aller høyeste terningene.
Nattergalen har premiere 30. januar.
