Vannmagasinene renner over, men strømprisen øker

MENINGER: I store deler av november lå strømprisen på noen øre. Vi ble fortalt at årsaken var økt import av vindkraft (krigen pågikk for fullt) fra kontinentet. Altså er Norge avhengig av vind fra sør for å tilby fornuftige strømpriser! Lite er mer uforutsigbart enn været, ja om vi ser bort fra regjeringens vikarierende argumenter i sine forklaringer om strømprisene.

Nå renner magasinene over. Hva blir det neste argumentet? Norges Hytteforbund har lovet sine medlemmer å jobbe for en løsning på de høye strømprisene, og det står ved lag.

Norges Hytteforbund (NHF) ba i høst vår juridiske samarbeidspartner, advokatfirmaet Økland & Co DA, om å foreta en juridisk vurdering om det er grunnlag for å rette et søksmål mot staten i forbindelse med regjeringens innføring av en strømstøtteordning for husholdninger som ikke inkluderer fritidsboliger. I motsetning til våre naboland er fritidsboliger i Norge ikke inkludert i ordningen, fordi regjeringen har konkludert med at fritidsboliger ikke er en del av husholdningen.

Dette er beviselig feil konklusjon. En husholdning er blant annet definert som personer som bor sammen. Det husholdningen eier er en del av husholdningen, som hus, hytte, osv., og er dokumentert blant annet i NOU 20 - 16 og Høyesterettsdom HR-2022-718-A.

Gjennomsnittlig strømforbruk for hus og hytte er i dag tilsammen på ca. 2000 kWt per måned. Dette er kun 40 % av det forbrukstaket regjeringen har lagt opp til for den enkelte bolig alene. Samtidig vil hytteeierne for 2022 få en ekstra strømkostnad på tilsammen ca. 20 milliarder kroner i 2022 i forhold til tidligere år, som følge av manglende strømstøtte.

NHF anser at strømstøtteordningen er en tilbakebetaling av overfakturerte strømkostnader og burde derfor gjelde for alle boligtyper. Forbundet mener også at staten selv har hovedskylden for at strømkrisen oppsto høsten 2021, ved å tappe ned vannmagasinene uforsvarlig. Dermed misligholdt statens sitt forvaltningsansvar av vannressursene, på vegne av landets innbyggere.

Dette var hovedgrunnen til at forbundet i september ba sin juridiske samarbeidspartner om å vurdere om regjeringens innføring og påfølgende praktisering av strømstøtteordningen er i strid med norsk lovverk.

I et notat til NHF konkluderte advokatfirmaet med følgende:

Etter vår vurdering foreligger det ikke p.t. rettslig grunnlag for å anføre at strømprisene er ulovlig høye. Dvs. at vi mangler rettslig grunnlag for å kunne anlegge søksmål mot staten med den begrunnelse at prisene er for høye. Se nærmerere i punkt 4 om dette. Vi har også vurdert strømstøtteordningen. Herunder har vi vurdert om det faktum at det gis støtte både til primær- og sekundærbolig, men ikke fritidsbolig, er usaklig forskjellsbehandling i strid med Grunnloven § 98. Vår vurdering er at strømstøtteordningen er i strid med nevnte bestemmelse, og at det kan være grunnlag for søksmål på dette grunnlag. Se nærmerere i punkt 6 om dette.

Norges Hytteforbund kan som forbund imidlertid ikke fremme et søksmålmed bakgrunn i Grunnlovens § 98, siden lovparagrafen omhandler forskjellsbehandling av privatpersoner. På vegne av landets fritidsboligeiere anser forbundets det som plikt å undersøke lovligheten av regjeringens vedtak om strømstøtte.

Det er imidlertid den enkelte hytteeier eller en gruppe av hytteeiere som kan fremme et søksmål mot staten for dette forhold.