_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Bedre lønnsomhet for norske aviser i 2025
Norske aviser økte brukerinntektene i 2025, og sammen med god kostnadskontroll bidro inntektsveksten til bedre lønnsomhet. Men den underliggende økonomiske utviklingen er fortsatt krevende, viser en ny rapport fra Medietilsynet.
NORGE: De digitale brukerinntektene økte kraftig i 2025, og samlet utgjorde de digitale inntektene nær 60 prosent av avisenes totale driftsinntekter, mot 41 prosent i 2021.
– Avisene har kommet langt i den digitale omstillingen, men papiravisen har fortsatt stor betydning for driftsresultatet, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.
Hun viser til at driftsresultatet for om lag 200 abonnementsaviser som publiserer både på nett og papir, ville vært 1,3 milliarder kroner lavere dersom det bare hadde eksistert nettutgaver.
Annonseinntekter på historisk lavt nivå
Annonseinntektene til norske aviser ble redusert med 48 millioner kroner, eller 1,3 prosent, i 2025, og var nok en gang på et historisk lavt nivå. De siste fem årene har fallet vært på 550 millioner kroner, eller nærmere 13 prosent.
– Denne utviklingen viser varige strukturelle endringer i mediemarkedet, sier Velsand.
Konkurransen fra de store globale selskapene er en viktig årsak til at annonseinntektene til de norske avisene fortsetter å falle. Selv om de globale aktørene ikke tok ytterligere andeler av det norske annonsemarkedet i 2025, hadde de en markedsandel på 47 prosent i Norge, mens avisene bare hadde 13 prosent, viser anslag i rapporten fra Medietilsynet.
Jevn lønnsomhet i 2025
Samlet hadde de norske avisene et bedre driftsøkonomisk år i 2025 enn de tre foregående årene. Driftsmarginen har utviklet seg positivt år for år etter bunnpunktet på 2,1 prosent i 2022, og var 5 prosent før statlige tilskudd i 2025. Kostnadsveksten var lavere enn den generelle prisveksten.
208 av de 251 avisene som omfattes av rapporten fra Medietilsynet, gikk med overskudd før skatt i 2025.
– Norske aviser har evnet å tilpasse seg et krevende marked, men inntektsgrunnlaget er fortsatt under press, og videre omstilling blir nødvendig. Dette stiller krav til bransjens evne til å utvikle seg, samtidig som de mediepolitiske rammevilkårene må støtte opp under den demokratiske funksjonen de redaktørstyrte mediene har, sier Velsand.
