Drammen på jumboplass i boligbygging

MENINGER: Drammen ligger på bunnen i oversikten over sammenlignbare kommuner når det gjelder oppføring av nye boliger de siste årene.

I mange regulerings- og byggesaker er vern av eldre bebyggelse, byggehøyder, jordvern og naturvern i konflikt med nye byggeprosjekter. Det diskuteres høylytt i kommunestyret, i avisene, på nett og sosiale medier hva som skal tillates, hvor det skal tillates og hvordan det skal se ut.

Noen utbyggere mener at de må få bygge hva de vil, avhengig av markedets ønsker og behov, og at kommunenes administrasjon og politikere skal tillate det meste, kun basert på overordnet planverk.

Sånn kan det ikke være. Kommunens fagfolk og politikere har et ansvar for at samfunnets interesser blir ivaretatt på mange områder, også når det gjelder planlegging og utvikling av nye bolig- og næringsområder.

Samtidig er det avgjørende for kommunens utvikling at det legges til rette for oppføring av flere boliger og etablering av nødvendige næringsarealer. Forutsigbarhet er nøkkelen til at grunneiere, utbyggere og entreprenører vil gjennomføre regulerings- og byggeprosjekter i Drammen.

Forutsigbarhet innebærer at vi har kommunale planer som er tydelige, avklarende og begrensende, men som også gir spillerom for markedstilpasning og nytenkning.

Etter etableringen av nye Drammen kommune er det operert med 3 eldre kommuneplaner og et konglomerat av temaplaner som omfatter arealbruk og bestemmelser. Kommunen er nå i innspurten med revisjon av kommuneplanens arealdel, som vil legge avgjørende føringer for utviklingen av hele kommunen i mange år fremover. Dette er et grunnleggende viktig arbeid hvor resultatet i stor grad vil avgjøre om vi lykkes i å komme oss opp fra den kommunale «jumbo-plassen» i boligbygging de nærmeste årene.

Men det holder ikke med en ny arealdel hvis planverket ellers er uoversiktlig, alt for detaljert og at kommunens plan- og byggesaksavdeling sammen med politikerne kompliserer alle prosesser.

Det krangles også mye i regulerings- og byggesaker hvor eldre bebyggelse må vike for nye prosjekter. Ofte har eiendomsutviklere betalt store summer for et område de ønsker å utvikle, og brukt store ressurser på plan- og prosjekteringsarbeid for deretter å oppleve at planer avvises eller reduseres på en slik måte at økonomien i prosjektet blir borte.

Det må derfor besluttes hvilke verneverdige bygg og bygningsmiljøer som skal bevares for ettertiden. Dette skaper forutsigbarhet både for dagens eiere og for eiendomsutviklere. Dagens eiere vil dermed ikke kunne profittere på å la bygninger forfalle, i håp om at eiendommen skal kunne saneres på et senere tidspunkt, og eiendomsutviklere vil ikke måtte kaste bort tid og ressurser på prosjekter som ikke vil la seg realisere.

Det må også diskuteres om nye områder som i kommuneplanens arealdel blir avsatt til bolig- eller næringsutvikling må utvikles innen enn gitt frist. Hvis slik utvikling ikke finner sted, vil arealet tilbakeføres til opprinnelig formål.

«Boligreserven» i Drammen kommune er dag oppgitt å være over 18.000 boliger. Mange av disse boligene ligger i områder som har vært avsatt til boligutvikling i mange, mange år, men hvor ingen ting har skjedd. Det kan det være mange grunner til så som, veg-atkomst, kommunal infrastruktur, skolekapasitet eller at området rett og slett ikke er attraktivt for boligkjøpere. Det er imidlertid uinteressant å operere med en stor «boligreserve» hvis bare mindre deler av den vil bli realisert i overskuelig fremtid.

Drammen kommune må vedta planer og skape rammer som gir forutsigbarhet for grunneiere, eiendomsutviklere, næringsdrivende, boligkjøpere og kommunens befolkning. På den måten kan vi unngå mye uenighet og bortkastede ressurser.


Av
Fredrik A. Haaning
Formannskapsmedlem, Drammen Høyre

LES OGSÅ:

La oss dyrke og bevare bydelenes særpreg!