Creepy robot-dukke mister besinnelsen

FILMANMELDELSE

Originaltittel: M3gan

Sjanger: Thriller/Sci-Fi/Grøss
Regissør: Gerard Johnstone

Manus: Akela Cooper & James Wan

Medvirkende: Allison Williams, Ronny Chieng, Jenna Davis, Violet McGraw, Amie Donald, Brian Jordan Alvarez

Sensur: 15 år

Spilletid: 1t. 41min.

Terningkast: FIRE

FILM: «M3gan» får meg automatisk å tenke tilbake til 80-tallets mange filmer, hvor dukker/søte skapninger går amok. Det ble etterhvert nærmest en egen sjanger. Spesielt minnet av en ubehagelig liten dukke med navn «Chucky» vekkes sporenstreks til live. En uforglemmelig karakter fra en ganske så forglemmelig film. En film som siden har produsert stadige oppfølgere i jevne mellomrom, med ganske så kronisk dalende kvalitet.

«M3gan» faller fort inn i den sjangeren, men har likevel noen flere interessante aspekter å spille på.

Kunstig intelligens med fritt spillerom

Etter en tragisk hendelse, får robot-teknikeren Gemma (Allison Wilson) i et stort leketøy-selskap plutselig ansvar for sin niese Cady (Violet McGraw). Totalt uforberedt på sin nye situasjon pluss et umenneskelig press på jobben, slår hun to fluer i en smekk, og kobler sammen sin nye uprøvde prototype M3gan sammen med Cady.

Noe som etterhvert skaper en stadig økende trend av uheldige og etterhvert uhemmede konsekvenser når M3gan stadig lærer nye ting om denne verdenen og blir stadig mer overbeskyttende om sin venn.

Filmatisk DNA

Som tidligere nevnt, deler «M3gan» filmatisk DNA med ulike filmer fra en egen unik sjanger av levende dukker og andre skapninger som hadde sin storhetstid på 80-tallet. Men også, filmer fra nyere tider som «Annabelle/The Conjuring»-universet, som handler om en besatt dukke som hjemsøker og terroriserer ulike familier.

Regissør/manusforfatter James Wan, som står bak begge ideene, og som er kreditert som produsent her, har flere vellykkede franchiser bak seg. «Saw», «Insidious» og tidlige nevnt «The Conjuring» er nok velkjent for mange, så han entrer velkjent farvann her i «M3gan» sammen med medforfatter Akela Cooper. Regissøransvaret har han derimot overlatt til den forholdsvis ferske regissør Gerard Johnstone.

Latent ubehagelighet

Regien er således ganske habil, uten de store krumspringene, med god kontroll på de store scenene. Manuset trer ikke noe ny grunn, og holder seg fast til visse velkjente formularer. Historien følger de innarbeidede dramaturgiske retningslinjene, og er således ganske så forutsigbar å følge. Samtidig har den noen elementer som likevel gjør det interessant å bivåne, tross enkelte snarveier. Stemning er således dyster og mørk, og spiller mest på ubehaget i settingen og ikke så mye på jumpscares, selv om det er et par av de og.

Foto er utført på en relativ klassisk måte, med overvekt av rolige, statiske bilder. Lydbildet er forholdsvis nøktern mikset, med en musikk som føles nokså ordinær og som er relativt uinteressert i å formidle noe ekstra på stemningsspekteret foruten de vanlige standardene.

Skuespillet holder god standard. Hovedrolleinnehaver Allison Williams, som i Norge nok er mest kjent som en av de fire venninnene i TV-serien «Girls», toner ned sin rolle som Gemma, noe som er ganske så befriende for en slik type rolle. Violet McGraw som spiller Cady, gjør det med overbevisning, selv om hun til tider virker litt vel egoistisk og bortskjemt, men det er retningen hennes karakter er skrevet inn. Samspillet de i mellom, føles uansett veldig ekte.

Selve dukken oppleves meget overbevisende og virkelighetstro, med en ubehagelighet som ligger å ulmer allerede fra første bilde.

Filmen har dessuten noen interessante problemstillinger, om kunstig intelligens og de menneskelige sosiale interaksjonene som gradvis flyttes over til nye teknologiske plattformer.

«M3gan» kommer som sagt ikke med noe nytt på manussiden. Den følger velvillig den vanlige oppskriften uten overraskelser. Likevel er filmen meget godt håndverk, med et gjennomført sluttprodukt, som inneholder masser av ingredienser som gjør den verdt å se. Dessuten har filmen en meget foruroligende skapning som har potensiale til å bli like episk som en av sine forgjengere - «Chucky».