De dødes bok returnerer!

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Evil Dead Rise

Sjanger: Skrekk/Grøsser/Splatter
Regissør: Lee Cronin

Manus: Lee Cronin

Medvirkende: Lily Sullivan, Alyssa Sutherland, Gabrielle Echols, Morgan Davies, Nell Fischer, Mirabai Pease, Richard Crouchley, Anna-Maree Thomas

Sensur: 18 år

Spilletid: 1t. 36 min.

Terningkast: FIRE

FILM: Skru opp lyden til over maks. Kjør på med skruppelløse demoner tilegnet hele sin eksistens på å dyrke sin pasjon for ondskap. Rett den mot en uskyldig familie, så har du premissene for en og halv time fullstappet med brutale handlinger, uendelige mengder blod, og meningsløs fordervelse der kreative dødsfall er filmens største motivasjonsfaktor.

Elsk det eller hat det, men premissene er enkle. En dysfunksjonell familie havner i store problemer når et jordskjelv utløser en åpning til et underjordisk kammer. Der finner de selveste «Dødens bok», som umiddelbart utløser noen virkelig uhyggelige og bestialske demoner. Demoner som elsker å besette uskyldige mennesker, og etterlate seg spor av død og fordervelse, gjerne under de mest spektakulære omstendighetene. Dette skaper selvsagt en grobunn for ekstreme mengder med eder og galle, samt uendelige liter med blod og menneskelig kjøttfarse.

VHS

Den originale «Evil Dead»-filmen kom ut så tidlig som i 1981. Regissør Sam Raimi og skuespiller Bruce Campbell satset alt for å lage en film, ulikt noe annet på den tiden. Etter en lang og treg fødsel, og mye stillhet rundt det endelig sluttproduktet, tok det mer eller mindre av når selveste Stephen King fikk nyss om filmen og ga den sin offentlige støtte. Spesielt på datidens nye og hotte VHS-markedet (videokassetter) hjalp til å lage filmhistorie.

Etter en fullendt trilogi 10 år senere, etterfulgt av masser av videospill, en TV-serie, en unødvendig nyinnspilling, til og med en musikal, kommer nå en slags oppfølger som ikke har noe til felles med den opprinnelige trilogien annet enn at den inneholder den samme boken om død.

Solid kvalitet

«Evil Dead Rise» er regissert og skrevet av irske Lee Cronin, som helt tydelig har en forkjærlighet for emnet, og kaster inn små hyllester til originalen gjennom så og si hele filmen. Etter hans debut som spillefilmregissør med filmen «The Hole in the Ground» er dette kun hans andre film ut.

Likevel skulle man tro at han hadde gjort dette hele livet. Den filmatiske kvaliteten er solid, og meget godt utført, all den tid de fleste sekvensene er nokså kompliserte. Han gjør det derfor lettere for seg selv med å legge mesteparten av handlingen i en etasje i ei sliten høyblokk, klar for kondemnering. Et mindre område å fokusere på der mange av effektene skjer foran kameraet, med mye sminke, make-up, proteser og lignende som skaper ekstra utfordringer. Det gjør at det etter min mening ironisk nok føles mer genuint og ekte.

Lydinnstillingen står på maks

Selve skuespillet er habilt, uten at noen store stjerner blir født over natten gjennom denne filmen. Skuespillerne ser uansett ut til å kose seg, i hvert fall før ubehaget starter. De vet hva slags film dette er. Lydbildet er kreativt og opplagt inspirert av originalmaterialet. Når så er sagt, føles likevel lydmiksen ensformig, uten noen særlig kontraster. Det er kun en lydinnstilling og den er satt på maks. Det blir litt slitsomt i lengden.

Selve manuset holdes enkelt og lett forståelig. En eksisterende konflikt mellom mor og tante føles imidlertid forholdsvis unødvendig. Historien spiller ellers mye på ulike klisjeer der noen av dem faktisk ble skapt av det originale materialet.

Noen underligheter er det underveis, der noen karakterer tar noen underlige valg, som virker unaturlig og kunstig skapt for handlingens skyld. Spesielt en scene utpreger seg da man velger å krype inn i et skremmende hull som oppstår under jordskjelvet. Dumme valg skaper dumme ofre, som igjen sliter med å skape empati.

En vesentlig mangel

Ellers sliter filmen med å avgi noen dypere motivasjon og tema. Virkemidlene spiller alle sine trumfkort på sjokkeffekten. Det er ingen ambisjoner om nyskapning, snarere legges all vekt på hyllester. Filmen vil uansett for alltid leve i skyggen av den opprinnelige trilogien, selv om den teknisk sett har førti år med filmatisk fortrinn.

«Evil Dead Rise» er en film som rendyrker sin sjanger, og bruker sjokkeffekten for alt hva det er verdt. Ingenting er lagt i mellom, der filmen kompromissløst går for den strengeste sensuren. Filmen har mange kvaliteter som tilbederne av denne sjangeren vil elske, spesielt når den kontinuerlig fyller opp med sjokkeffekter.

Likevel er det en vesentlig ting som mangler, som den opprinnelige trilogien disponerer. Nemlig skuespiller Bruce Campbells karakter Ash, og hans herlige vesen og mørke sans for humor. Det blir liksom ikke helt det samme uten, i hvert fall når vi befinner oss i det samme univers.