Det spøker igjen i New York…

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Ghostbusters: Frozen Empire
Regissør: Gil Kenan
Manus: Jason Reitman & Gil Kenan
Medvirkende: Paul Rudd, Mckenna Grace, Finn Wolfhard, Logan Kim, Celeste O’Connor, Carrie Coon, Kumail Nanjiani, Patton Oswalt, James Acaster, Emily Alyn Lind, Bill Murray, Dan Aykroyd, Annie Potts, Ernie Hudson
Sensur: 12 år
Spilletid: 1 t 54 min
Sjanger: Science Fiction/Eventyr/Komedie
Terningkast: TRE

FILM: Nostalgitrippen fortsetter. Hollywoods vegring for å lage originale, nyskapende og foredlet historier forblir intakt. I stedet er fokuset på å skape trygge, lukrative oppfølgere eller gjeninnspillinger av gamle klassikere, som sikrer store pengesummer til de stadig grådige filmselskapene.

Dette gjør at kreativitet og nyskapning blir skydd som pesten. Det er i hvert fall slik det føles gang på gang. I det siste har også kvaliteten på de store produksjonene gått nevneverdig ned, spesielt med tanke på manus og produksjonsverdi. Selv de ufeilbare superheltfilmene har begynt å hangle, med en brattere og brattere nedadgående kurve av inntjente penger. Den ene floppen etter den andre begynner å sette sine spor. Hollywood må begynne å tenke nytt, fordi fansen og publikum har begynt å gjennomskue dem og blitt lei.

I fare for å stadig gjenta meg selv skal jeg ha et åpent sinn - selv om filmen “Ghostbusters: Frozen Empire” følger samme tråden som tidligere nevnt, bygger den på en av mine personlige største kinoopplevelser tilbake på 80-tallet. En skal aldri undervurdere nostalgiens makt.

Nye og gamle helter

“Ghostbusters: Frozen Empire” er en direkte oppfølger til “Ghostbusters: Afterlife”, som igjen er en oppfølger av den klassiske “Ghostbusters” fra 1984. Historien går tilbake til New York. Den ikoniske nedlagte brannstasjonen fra den opprinnelige filmen fra 1984, fungerer igjen som hovedkvarter.

Nye uskikkelige spøkelser trenger stadig å bli fanget og oppbevart i det etterhvert overfylte spøkelseskammeret tilbake på hovedkvarteret. Slitasje på spøkelseskammeret er bare et av mange problemer som oppstår, hvor det største problemet er et stort, kaldt og uhyggelig spøkelse som er i ferd med å unnslippe mange års fangenskap, og true verdens sivilisasjon med onde og uhyggelige hensikter.

Da trengs våre nye helter pluss noen gamle for atter en gang å bli gjenforent, slik at de atter en gang kan redde verden mot nye iskalde trusler.

Latteren slippes aldri helt løs

Dramaturgien følger Hollywoods mal til punkt og prikke. Noen små omveier tar den underveis for å krydre med litt nostalgi. En litt overflødig ungdomsproblematikk om å ikke være voksen nok til å få være med å jobbe med de store, så de unge kan relatere, er også kastet inn i miksen. Samt en underlig konflikt med borgermesteren, som etter 40 år fortsatt vil stoppe og legge ned Ghostbusters, selv om spøkelser for lengst har blitt etablert og verifisert i dette universet.

Resten av historien føles gjenkjennelig, sikker og temmelig forutsigbar. Humoren er nokså flat. En humrer til tider, men latteren slipper aldri helt løs.

Konvensjonelle rutiner

Teknisk sett holder filmen en høy produksjonsverdi. Foto, lyd, klipp samspiller i en god symbiose. Regien er stødig, om en lettere konservativ uten videre lyst til å prøve å utfordre de konvensjonelle rutinene. Skuespillet er profesjonelt, om enn noe uinspirert på de fleste fronter.

Både den nye og gamle garden med Paul Rudd og Bill Murray i spissen virker noe uopplagte, men bringer samtidig med seg en solid dose selvironi. Manuset er som tidligere nevnt noe daft, uten vilje eller kreativitet nok til å velte etablerte normer innad i dette allerede etablerte universet.

Uten de store høydepunktene

Det er en stilsikker film, som imidlertid spiller hovedsakelig på gamle meritter uten de store høydepunktene. Man sitter igjen med en følelse at filmen kunne vært så mye bedre, hadde den tatt seg bedre tid til å sette sammen en mer interessant historie med en bedre antagonist, som også kanskje kunne klare å skremme livskiten ut av deg.

Filmen føles forhastet, delvis unødvendig og uinspirerende. Den blir verken veldig skummel eller hysterisk morsom. Samtidig må det sies at den likevel har noen enkeltstående, fornøyelige ingredienser som den pumper inn i miksen i ny og ne. Filmen vil uansett alltid vake i skyggen av sin forgjenger.

“Ghostbusters: Frozen Empire” blir derfor et produkt av hva Hollywood er kapable til å lage nå, er solid utformet, men likevel vag dusinvare uten evne til å riste litt i de veletablerte mønstrene.