SKOLEBIBLIOTEK: Her fra da Gulskogen skole ble kåret til «Årets skolebibliotek» i 2018. Elevene følger med når skolebibliotekar Marit Gautneb har høytlesing.

Nasjonale prøver 2025: – Utrolig viktig med forsterket innsats på lesing

Norske åttendeklassinger presterer litt bedre i både regning og engelsk og likt i lesing sammenlignet med 2024, men flere 5. klassinger enn før sliter med lesing.

Publisert Sist oppdatert

NORGE: Det er noen av funnene etter årets nasjonale prøver. Kunnskapsministeren er tydelig på at tallene må bli bedre, skriver regjeringen i en pressemelding.

På 5. trinn har elevenes leseprestasjoner gått jevnt ned siden 2022, som er det eldste sammenligningspunktet vi har i de nasjonale prøvene. I 2022 ble innholdet i de nasjonale prøvene endret for å gjenspeile de nye læreplanene, og en ny metode for å måle elevers utvikling over tid ble innført.

Andelen elever i 5. klasse som presterer på laveste mestringsnivå i lesing har økt med seks prosentpoeng siden 2022 – som tilsvarer rundt 3.400 flere elever.

– Å kunne lese godt er helt avgjørende for å forstå og lære i alle fag, for utdanning og arbeid og for å leve gode liv. Vi har allerede levert ekstraordinære løft i budsjettene for flere fysiske skolebøker og forsterket satsing på skolebibliotekene. De neste fire årene vil vi bruke minst én milliard kroner ekstra på et nasjonalt leseløft. Her skal vi blant annet se hva som gir den beste leseopplæringen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Også i engelsk presterer elevene på 5. trinn litt svakere i år enn i fjor. I regning presterer de omtrent likt, sammenlignet med i fjor.

– Resultatene bekrefter at vi fortsatt har et stort arbeid foran oss. Vi må legge til rette for at flere elever lærer mer og opplever mestring. Derfor er det helt avgjørende at vi fortsetter snuoperasjonen vi har startet på - der vi styrker de grunnleggende ferdighetene, særlig lesing. Ikke bare gjennom stadig flere timer, men ved å sørge for bedre kvalitet i timene, sier Nordtun.

Hovedfunn 5. trinn:

  • Årets elevkull presterer litt svakere i lesing og engelsk, og omtrent likt i regning, sammenlignet med fjorårets kull. Prestasjonene i engelsk og regning har endret seg lite fra 2022.
  • Elevenes leseprestasjoner fortsetter nedgangen for tredje året på rad. 29 prosent presterer på laveste mestringsnivå, en økning på 6 prosentpoeng siden 2022. Det tilsvarer 3 400 flere elever på laveste mestringsnivå. 25 prosent presterer på høyeste mestringsnivå, en reduksjon på 4 prosentpoeng siden 2022.

Bedre resultater i regning og engelsk på 8. trinn

Årets elevkull på 8.trinn presterer i år bedre i regning, etter to år med nedgang.

Elevene presterer stadig bedre i engelsk. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene har gått jevnt nedover fra 2022. I år øker også andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene.

I lesing går andelen elever som presterer på det laveste mestringsnivået litt ned fra i fjor. Samtidig øker andelen elever på det nest laveste mestringsnivået. Til sammen er det 35 prosent av elevene som presterer på de to laveste mestringsnivåene av fem nivåer, i lesing. Det er 5 prosentpoeng flere enn i 2022.

Hovedfunn 8.trinn:

  • Årets elevkull presterer litt bedre i regning og engelsk, og likt i lesing, sammenlignet med fjorårets kull.
  • Elevene presterer stadig bedre i engelsk. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene har gått jevnt nedover fra 2022. I år øker også andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene.
  • Resultatene i regning går i år opp, etter to år med nedgang.
  • I lesing og regning presterer elevene fremdeles litt lavere enn i 2022. Utviklingen er relativt stabil etter en tydelig nedgang fra 2022 til 2023.

Nye læringsstøttende prøver skal erstatte dagens nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å gi kunnskap om elevenes ferdigheter i regning, lesing og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Flere utredninger har imidlertid vist at dagens nasjonale prøver ikke fungerer godt nok. Regjeringen vil derfor endre prøvene slik at de gir mer og bedre informasjon om elevenes læring og fungere som bedre verktøy for lærerne, såkalt læringsstøttende prøver.

– Her har vi lyttet til lærerne. Det nytter ikke å bare få tall. Det viktigste er at elevene blir bedre. De nye prøvene skal ha et tydelig formål – å gi læreren best mulig informasjon om hva elevene kan, og hva de må jobbe mer med. Dette vil også være nyttig informasjon for kommunene når de skal avgjøre hvordan elevene kan få en bedre opplæring sier Nordtun.

Både partene i skolesektoren og lærere skal delta i arbeidet med å utvikle de nye prøvene i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Dagens nasjonale prøver blir ikke avviklet før nye prøver er klare.

Powered by Labrador CMS