Høyoktan action-bonanza

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Furiosa: A Mad Max Saga
Regissør: George Miller
Manus: Nick Lathouris & George Miller
Medvirkende: Anya Taylor-Joy, Chris Hemsworth, Tom Burke, Lachy Hulme, John Howard, Alyla Browne
Sensur: 15 år
Spilletid: 2t. 28 min.
Sjanger: Action/Thriller/Drama/
Eventyr/Dystopia
Terningkast: FEM

FILM: Mel Gibson fullførte den første trilogien som “Mad Max” på 70- og 80-tallet, før Tom Hardy tok over stafettpinnen 30 år senere, og gjorde han til sin egen i den heftige og mektig underholdende “Mad Max: Fury Road” (2015).

Før tittelkarakteren Mad Max nå glimrer ved sitt fravær i sitt eget univers, i den femte filmen ut i dette dystopiske, surrealistiske, brutale og akk så underholdende universet.

Usiviliserte ødemarker

Den 79 år gamle australieren George Miller, som forøvrig er utdannet og har praktisert som lege, fant imidlertid sitt virkelige kall i filmverdenen. Som regissør er han mest kjent for sitt mørke “Mad Max"-epos, men som en kuriositet har han faktisk vunnet Oscar for den muntre animasjonsfilmen “Happy Feet”.

Andre filmer han har på sin merittliste er “Heksene i Eastwick”, “Lorenzos olje” og “Heldiggrisen Babe”. Så han kan definitivt mer enn å skape mørke epos om usiviliserte ødemarker og fantastiske egensnekrede biler der alle må ty til sin mørke og brutale side for i hele tatt ha et snev av sjanser for å overleve.

To krigsherrer

“Furiosa: A Mad Max Saga” starter før hendelsene i “Mad Max: Fury Road” tok sted. En såkalt forløper, hvor “Furiosas” karakter og bakgrunn blir grundigere etablert. “Furiosa” blir nå spilt av Anya Taylor-Joy (“The Queen's Gambit”). Hun spiller derav en yngre versjon av karakteren som Charlize Theron introdusert for verden i den forrige filmen “Mad Max: Fury Road”. 21 år yngre Anya Taylor-Joy må sies å ikke være spesielt lik Charlize Theron i utseende. Tidsmessig virker også tidslinjen på slutten av “Furiosa” å være ganske så tett opp til handlingen i “Fury Road”, og sånn sett forvirrer kontinuiteten noe.

Men i Hollywood-standard er det små detaljer som ikke har noen hjemmel for sånt. Filmen braker av gårde i dette universets vante tempo, hvor 10 år gamle Furiosa (Alyla Browne) som lever et isolert og idyllisk liv på en skjult oase, langt vekk fra den usiviliserte ødemarkens lovløse tilstander, blir kidnappet av håndtlangere til motorsykkelbanden til Dr. Dementus (Chris Hemsworth).

Dr. Dementus, som er en brutal og tidvis karismatisk person, sveiper tilsynelatende på måfå rundt i Australias outback før deres veier krysser Immortan Joe og hans klan, som har base på det forlokkende Citadel. De to krigsherrene starter straks en krig for herredømme. I midten av alt dette vokser Furiosa hurtig opp, og må lære seg å unnvike de mange farene som lurer rundt hvert hjørne. Hennes evne til å tilpasse seg og lære seg livsviktige ferdigheter gjør henne hurtig til en undervurdert motstander. Hun fôrer kontinuerlig sin hevngjerrighet mot Dr, Dementus, som driver hennes livsgnist med et stadig voksende hat og motivasjon for å finne hjem.

Kontinuerlig nye bølger av action

Filmatisk skinner “Furiosa: A Mad Max Saga” der den har lagt mesteparten av sine ressurser. Nemlig de eksepsjonelle action-sekvensene, som jeg vanskelig kan se bli utført bedre. Når du tror det nærmer seg slutten, så kommer en ny bølge som øker intensiteten ytterligere. De er så vellagde og intense, med et aktiv kamera som følger og overværer alle hendelsene med imponerende tetthet. Det er heftig, og noe som definitivt fortjener og oppleves på det store lerretet. Noe som også øker autentisiteten er at det meste er fysiske stunts med virkelige biler, trailere og motorsykler - og ikke dataanimasjon, som fortsatt til dags dato, spesielt i biljakter, ikke klarer å replikere virkeligheten troverdig nok.

Videre fungerer musikken ypperlig med oppbyggingen av intensiteten. Det durer godt i magen sammen med alle lydeffektene av bensin- og dieseldrevne maskiner. Ikke noe elbiler å spore når verden kollapser i nær fremtid. Det er flere dataeffekter i denne filmen enn i den forrige, og de scenene må sies å stikke seg ut. Foto får også det meste ut av ødemarkens visuelle perler.

Redigeringen har også satt sammen en film med mange kompliserte sekvenser på en imponerende måte. Dramaturgisk tar den noen snarveier underveis, der det ikke er tid til å hele enkelte kroppsdeler etter kompliserte amputeringer og opptrening med mekaniske proteser. Manuset er ellers enkelt å forholde seg til, og skaper en grobunn for galskap og actionsekvenser ut av denne verden.

Øynenes utstråling

Jeg liker George Millers tilnærming til karakterene, og spesielt protagonisten, som bevisst er en person av få ord. Han er mer interessert i øynenes utstråling og handling fremfor store taler. Kudos for det. Skuespillet er intenst, og den som ytrer mest ord er Dr. Dementus, i Liam Hensworth skikkelse.

Her får han bruke sin naturlige australske aksent, og med sin karisma gir han en minneverdig fremførelse av en forholdsvis komplisert antagonist. En nemesis verdig Furiosa, som Anya Taylor-Joy gir alt for, og som man kan se skinner igjennom. Hun prøver å gjøre karakteren til sin, og selv om enkelte steder prøver å etterligne Charlize Theron. Hun overbeviser likevel, og hennes karakter er heller ingen superkvinne, så hun får stadig bank, og blir presset ned i dritten. Noe som gjør henne enda sterkere og gjør det hele mer troverdig i denne demente verdenen.

Det skal sies at “Furiosa”, med sin mystiske aura i “Fury Road”, fungerte fint helt og holdent av seg selv, og som strengt tatt, etter min mening, ikke trenger en egen historie. Så sånn sett er dette en historie som føles unødvendig.

Det legger derimot ingen lokk på den intense underholdningen. For selv om også “Furiosa: A Mad Max Saga” med sin noe misvisende tittel all den tid Mad Max ikke er med (med muligens unntak av en diffus kameo), så følger den mer enn nok opp forventningene en “Mad Max” film skaper. Det er en forfriskende gammeldags tilnærming over filmen, og ingen skaper action-sekvenser og underlige verdener som George Miller. Filmen med sine mangler og defekter kjører sitt eget spor uten noen skjulte eller politiske agendaer.

“Furiosa: A Mad Max Saga” gjør det den kan best, som hele filmserien har gjennomført i fem filmer nå: Den kjører på med høyoktan underholdning, med begrenset dialog og en haug av fascinerende og vanvittige karakterer plassert i en dystopisk verden så langt fra sivilisasjonen med lover og regler som en kan komme.

Det er ingen grunn til å forandre på en meget vellykket oppskrift, spesielt ikke når det er så vellaget og så ekstremt underholdende som dette er.