Surrealistisk moro med genial Cage

FILMANMELDELSE:

Originaltittel: Dream Scenario
Regissør: Kristoffer Borgli
Manus: Kristoffer Borgli
Medvirkende: Nicolas Cage, Julianne Nicholson, Lily Bird, Michael Cera, Tim Meadows, Jessica Clement, Dylan Baker, Dylan Gelula
Sensur: 15 år
Spilletid: 1t. 42min.
Sjanger: Drama/Sort Komedie
Terningkast: FEM

FILM: Nicolas Cage spiller Paul Matthews. En familiemann og professor med et stort intellekt, men med en kjedsommelig karisma som er nærmest strippet for humoristisk sans. Han ser ikke slik på det selv, selv om han stadig blir tråkket på og overgått av nær sagt alle i sin nærmeste krets.

Hans anonyme liv vil imidlertid straks forandres, da han av enigmatiske grunner plutselig dukker opp i andre ukjente personers drømmer. Antall personer øker fortløpende, til millioner og han blir nærmest over natten plutselig en kjendis da hans identitet blir offentliggjort.

Det skaper fort muligheter som man må være rask for å utnytte. Men det potensielle lukrative drømmescenarioet utvikler seg dramatisk, og forvandles raskt til rene mareritt. Da blir ditt eget merkenavn fort persona non grata, og den plutselige fanbasen blir forvandlet til en motvillig, aggressiv mobb.

Ufrivillig reise inn i kjendistilværelsen

Premisset med drømmefenomenet er uten tvil originalt og forfriskende annerledes. Det gis ingen nærmere avklaring. Verden er bare sånn. Det frigjør egentlig filmen fra å falle for fristelsen å utbrodere grunnen med kvasi-teorier og annet vitenskapelig sliddersladder.

I stedet blir dermed fokuset på Paul Matthews og hans noe ufrivillig reise. Det gir mye rom til å utforske karakterene og da spesielt hovedpersonen. En hovedpersons odyssé inn i kjendistilværelsen og hvilke drastiske konsekvenser det får for privatlivet. 

Sterkt manus

Den norske regissøren og manusforfatteren Kristoffer Borgli, hvis navn fikk mye oppmerksomhet for sin forrige langfilm “Syk pike”, debuterer her med sin første amerikanskproduserte film. Produksjonsselskapet bak er forøvrig A24, et spennende selskap som nylig stod bak den originale og ekstremt suksessrike filmen “Everything Everywhere All at Once”.

Kristoffer Borgli imponerer med en sofistikert og forfriskende film. Regien hans er meget stilsikker og solid, der han lener seg på et meget sterkt manus. Han får gull ut av skuespilleren Nicolas Cage, en skuespiller som er kjent for aldri å holde igjen, noe han ironisk nok gjør her, med bravur.

Genialt konstruert

Manuset har en lekenhet, og sjangeren balanserer rundt i samme området som filmer som "Adaptation” (en annen film med Nicolas Cage), “Stranger Than Fiction”, "Being John Malkovich” og “Eternal Sunshine in a Spotless Mind”, som har et egenartet premiss som nærmest leker med meta-verdenen.

Fokuset på hovedpersonen Paul Matthews fungerer veldig subjektivt i forhold til hvordan han opplever verdenen, som i hans tilfelle behandler han mer og mer urettferdig. Skuespillet generelt er upåklagelig, men dette er og blir Nicolas Cage sin ultimate scene å skinne i. Han ser ut til stortrives litt utenfor sin komfortsone, og spiller kjedelig på en ekstremt monumental og underholdende måte.

Filmen har noen smarte redigeringstrekk underveis. Spesielt en scene utmerker seg hvor en konfrontasjon som inkluderer en lydopptak-scene, får en ekstra komisk effekt ved bruk av tidsklipp frem og tilbake. Det er på mange måter genialt konstruert og fremmer filmens stil og atferd.

Lydbildet er enkelte steder veldig selektivt. Spesielt i drømmesekvensene for å få frem enkelte viktige detaljer i hendelsene. Samtidig er musikken arrangert stressende der den blir brukt. Noe som får opplevelsen til tider å bli litt irriterende, men det er med en veloverveid grunn som fungerer ypperlig og fremmer den absurde tonen ytterligere. Foto er nedtonet, med mange statiske utsnitt, og passende grå fargepalett, som matcher filmens dramaturgiske utseende.

Underlig tilfredshet

Filmen kan samtidig tolkes som et satirisk blikk av dagens samfunn, hvor talentløse reality-kjendiser og sosiale medier muligens tar opp en altfor stor plass i medier og gir enkelte menneskers et skjevt verdigrunnlag. Samt hvordan flokkmentaliteten kan gå i skremmende retninger med en utpreget cancel kultur, som ikke alltid er forankret i fornuft eller reelle fakta, men rykter og påstander.

Uansett er “Dream Scenario” ypperlig skrudd sammen, og fungerer i all sin helhet selv med det absurde og lett surrealistiske temaet. Underholdningsverdien er høy gjennom hele filmen, der enkelte scener er ustyrtelig morsomme i all sin kreativitet. Drømmesekvensene er abnorme og blir etterhvert svært ubehagelige. Her ligger det et potensial som jeg mener muligens kunne blitt utnyttet og brukt mye, mye mer. For de som er der er ekstremt fascinerende, og som sagt, mye vil ha mer. 

Uansett sitter man igjen med en underlig tilfredshet etter endt rulletekst og undrer seg over hva man egentlig har bivånet. Det er definitivt positivt ment - og fôrer filmappetitten for mer snadder fra Kristoffer Borgli.