Ukens premierer på KinoCity

John Wick, kapittel 4: Århundrets heftigste voldsorgie?

Den pensjonerte leiemorderen John Wick har massemyrdet seg gjennom tre tidligere filmer, og dette kan være den mest spektakulære. Som restauranter må filmer vurderes utifra hva de er og hva de ikke er, og John Wich er et voldsunivers. Med endeløst av fans som elsker denne genren. Og det er de man må lytte til for å finne ut om dette er bra eller ikke.

Og ja, definitivt, dette holder mål. De første tre filmene fikk topp mottakelse av anmeldere og genre-fansen, fra 84% score for den første filmen, til 89% for den tredje. Og så kommer fireren, og topper det hele med 94%. Som en anmelder på Rotten Tomatoes skriver: «Denne filmen viser at når det kommer til Keanu Reeves som går ballistisk og gønner ned fiender, så kan det aldri bli for mye. Action er denne filmens språk, og regissør Stanheski snakker det flytende».

Om det er noe minus ved fireren, er det at multi-hitman Reeves denne gangen blir så umulig å treffe for en armé av skyttere at genre-grensene overskrides. Med alt han overlever uten en skramme får filmen innslag av Looney Tunes og superhelt. Men det er helt okei for fansen – som NRK Filmpolitiet skriver: Realisme har aldri vært poenget her.

Så hvis du er ute etter mest mulig pang for pengene, er dette filmen for deg. Her er det over the top vold, og helten står støtt fortsatt, så kanskje det blir en femte? Og en sjette? Mulig, men dog neppe, om en skal tro en av anmelderne på Rotten, som mener at dette må bli den siste, for den kan aldri toppes: «Dette er kanskje den største actionfilmen i dette århundret».

Filmen har fått 15 års aldersgrense i Norge, på grunn av «store mengder brutale og blodige draps- og voldsskildringer».

Women talking: Skrekkfilm fra virkeligheten

Filmen er basert på virkelige hendelser i en sekt av den aller verste sorten. Forfatter Miriam Toews vokste selv opp i en Mennonitt-sekt i Canada, men forlot den da hun var 18. Senere fikk hun høre rykter om forferdelige forhold i en Mennonitt-sekt i Bolivia, og endte med å skrive boken Women Talking (Oversatt til norsk i 2019: Kvinnene snakker).

I det virkelige livet begynner historien i 2005, da ble kvinner og barn i sekten ble utsatt for seksuelle overgrep om natten, og ingen skjønte hvordan det foregikk, for ofrene var bevisstløse da det hendte. Overgrepene pågikk over flere år. Mennene i sekten fortalte kvinnene at det var demoner som angrep dem. I 2009 ble en gruppe menn arrestert, og de tilsto at de bedøvet kvinnene med å sprøyte giftgass gjennom soveromsvinduene deres – en gift som et sektmedlem hadde laget av medisin beregnet for å bedøve kuer.

Filmen starter med at mennene har blitt dømt, men overgrepene fortsetter. Og kvinnene må ta den store diskusjonen: å tilgi og bli værende, eller å rømme, for å beskytte barna og seg selv. Gjennom diskusjonen får vi tilbakeblikk på de forferdelige overgrepene de har blitt utsatt for.

Filmen ble nominert til Oscar for årets beste film, og vant Oscar for beste adapterte manus. Den har et stjernelag av kvinnelige skuespillere, blant dem Oscar-vinner Francis Mc Dermand (Three billboards outside Ebbing, Missouri). Filmen har vunnet 56 priser og blitt nominert til ytterligere 152.

The Inspection: Sterkt marine-drama

Regissøren av filmen The Inspection, Elegance Bratton, er en amerikansk fotograf og forfatter, som med denne filmen forteller en historie inspirert av sitt eget liv. Som ung, fattig homofil ble han forkastet av sin egen mor, og han vervet seg i marinen, for å finne et levebrød. Filmen beskriver en ung mann med et følsomt sinn, i møtet med den hyper-maskuline virkeligheten i den amerikanske marinen. Men det er også der hovedpersonen etter hvert finner tilhørighet.

Filmen har vunnet 11 priser og nominert til ytterligere 30.

Infinity Pool: Skrekk-thriller med 18 års grense

Filmen kommer med en sterk advarsel som begrunner attenårsgrensen: «Filmen inneholder sterke skildringer av rusmisbruk, sex, vold og drap. Noen av drapssekvensene er så nærgående og groteske at filmen får en absolutt 18-årsgrense». Da kunne de vel kanskje også gitt den en 30-årsgrense? Eller 40? For hvem passer en slik film egentlig for? Som en anmelder skriver: «Dette er en film som noen vil elske og mange vil hate». Men de som hater slike filmer, kan vel trygt bare la være å se den.

Et ektepar er på en deilig ferie på all-inclusive hotell på en eksotisk ferieøy, da det viser seg at på denne øyen fins det en pervers og hedonistisk gruppe blant øyas innbyggere. Og det premisset man må kjøpe her, er at noen av turistene plutselig blir med på å utføre unevnelige ting, godt hjulpet av rusmidler. De er rike og hvite, og i en setting hvor alt er lov, blir alt gjort. Som trailer og plakat viser – også med noen skrekkelig ekle masker, for å gjøre det enda mere creepy.

Hedonisme er en gren av gresk filosofi, som fremhever nytelse som det viktigste i livet. Men på denne øyen har nytelsen tatt en helt pervertert retning, og nytelsen blir vold og groteske drap. På IMDB får filmen gjennomgående fra null til to stjerner – av ti mulige - av en lang rekke anmeldere. Hovedinntrykket er at dette bare var en syk film. Som en skriver: «Det eneste fine med denne filmen var stranden».