FILMANMELDELSE: «Greenland»
På flukt fra verdens ende
«Greenland»: Gjennomført katastrofefilm fra Hollywood på sitt beste.
Publisert
Sist oppdatert
FILM: Når det kommer til katastrofefilm, har Hollywood lange tradisjoner helt tilbake til kinofilmens spede begynnelse. Det er en genre som alltid har fascinert de store masser.
Spesielt etter dataeffektenes inntog sent på 90- og begynnelsen av 2000-tallet fikk den en voldsom renessanse. Alt fra store meteorer, naturkatastrofer med vulkaner/jordskjelv/skogbranner/orkaner/tsunamier, romvesener med onde hensikter, verdenstruende epidemier, post-atomkriger eller berømte skip som forliser.
Det meste egentlig, som kan terrorisere oss med menneskehetens endelikt. Denne gangen er det kometen Clarke som truer vår eksistens.
Global trussel
Gerard Butler spiller ingeniør Jack Garrity som ser frem til en weekend med sin fremmedgjorte kone Allison Garrity (Morena Baccarin) og deres felles sønn Nathan (Roger Dale Floyd). En weekend som nøster opp grums og skaper en ubehagelig og anspent stemning blant de involverte.
Deres kompliserte forhold må i midlertidig settes hurtig på vent, da det statlige nettverket kommer med alarmerende nyheter om den forbipasserende kometen Clarke - hvis ulike deler har kommet på alarmerende avveie.
Dermed har introduksjonen av de involverte karakterene blitt satt, og de neste skritt på veien iverksatt. Stemningen går fort fra anspent til intens da verden står ovenfor en global trussel som vår verden ikke har sett maken til siden dinosaurusene storkoste seg på planeten i menneskets fravær.
Panikk
Panikken rår fort, og bringer frem både det beste og verste i folk. Her trengs ingen monstre da menneskene fint klarer å agere som stedfortreder i desperasjonen for å overleve. Sånn sett fungerer filmen optimalt som et sosialt eksperiment av panikk og adferd skapt av håpløshet.
Alt dette skjer mens bakgrunnen stadig forer oss i form av himmellegemer i fyr, dystre nyhetssendinger og kaotiske veinett. Det gir en ekstrem intens flukt, hvor karakterene gir nok sympati til av vi investerer medfølelse for deres videre skjebner.
«Katastrofefilmboken»
Det filmatiske overøser oss med mye håndholdte kameraer, og hurtige, men rytmiske klipp. Med kameraet så tett på karakterene får vi en veldig subjektiv opplevelse av hendelsene, spesielt gjennom øyne til hovedpersonene. Det gir ett ekstra lag med intens og dramatisk effekt.
Skuespillet holder en troverdig linje, og hovedpersonene Gerard Butler og Morena Baccarin får prøve ut mye av sitt følelsesregister. Musikken holder en tradisjonell linje, og oppleves til tider i overkant pompøs. På en måte passer det fint inn i det til tider hissige lydbilde.
Manuset klarer også å holde seg klar av de verste sentimentale sammenbruddene, og har noen friske elementer, selv om det meste av plottet følger den tradisjonelle «katastrofefilmboken».
Høyeste standard
«Greenland» bringer ikke noe nytt til sjangeren. Den bruker klisjeene for hva det er verdt, men den gir likevel noen små vri som oppleves friskt. Produksjonsverdien og effektene er utført i høyeste standard og bidrar således til å høyne den helhetlige opplevelsen.
Dette er en katastrofefilm i øvre siktet av hva Hollywood er kapable til å produsere. En slags «roadtrip» gjennom Armageddon, hvor en guffen, realistisk og grotesk atmosfære aldri slipper taket, og medfører til en energisk, uhyggelig og veldig severdig opplevelse.
