Likegyldig superhelt-fyll

FILM: Vi er tydeligvis umettelige når det kommer til superhelter, kjente og mer obskure. Og det virker som kilden, Marvel Comics, har tilsynelatende utømmelig mengder av materiale. Vi blir til stadig pepret med stadig nye, mindre kjente superhelter, og når det ikke er nok, så rebooter vi bare og starter på nytt med de mer velkjente.

Månedens superheltfilm er «The New Mutants», som befinner seg i samme univers som «X-Men». Den er basert på tegneserien av samme navn utgitt første gang i 1982, skapt av Chris Claremont og Bob McLeod.

I filmen følger vi fem ungdommer med overnaturlige krefter, som befinner seg innesperret på en diger avsidesliggende herregård, under konstant bevoktning av Dr. Reyes (Alice Braga). Her lærer de fort hverandre bedre å kjenne, både på godt og vondt, mens mektige krefter truer både utvendig og innvendig, bokstavelig talt.

Nedstrippet

Hele historien fungerer egentlig som en eneste stor introduksjon av de fem traumatiserte ungdommene. Like fullt klarer de bare å skrape overflaten av deres psyke.

Premisset i seg selv er interessant nok. Danielle Moonstar (Blu Hunt) havner motvillig på et hemmelig asylum, hvor hun møter fire jevnaldrende personer med hver sin mentale ballast. Her kommer hun straks i klinsj med gruppas einstøing, Illyana Rasputin (Anya Taylor-Joy). Deretter blir det en langsom utfoldelse av diverse ungdommelig opprør.

Handlingene er ekstremt nedstrippet, både i historie og tone. Effektene er greie nok, og produksjonsverdien føles adekvat. Samtidig skurrer det litt for mye. Engasjementet uteblir, og de fem karakterene klarer ikke helt å skape nok blest rundt seg selv. Noe av skylden må nok et sprikende manus ta skylden for, da dette ikke helt vet hvilken film den vil være og besøker flere sjangre på veien.

Grøtete

Det er mye prating og lite som skjer, og når det endelig skjer noe, selv om mye av det er fiffig nok laget, engasjerer det dessverre nevneverdig lite. Foto oppleves til tider grøtete og rotete, spesielt i natt-scenene, og i filmens introduksjonsscene er det vanskelig å tyde noe som helst når helvete bryter løs. Regissør Josh Boone har mange gode ideer, og skaper noen creepy sekvenser innimellom, men det blir dessverre ikke nok.

Sprikende

Resultatet blir, selv med et lovende premiss, en meget skuffende utfoldelse av et sprikende manus. Det lille skuespillerensemblet prøver så godt de kan, men de innehar beklageligvis ikke superkrefter nok til å gjøre gråstein til gull.

Noen vellagde scener trekker opp helhetsinntrykket, selv om skuffelsene over en ny mutant-film som misbruker potensiale sitt forblir absolutte.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER