Severdig norsk krigsdrama

FILM: «Den 12. mann» forteller den sagnomsuste historien om Jan Baalsruds utrolige flukt fra tyskerne under den 2. verdenskrig. Den samme historien som for øvrig den oscarnominerte «Ni Liv» regissert av Arne Skouen, formidlet oss 59 år tidligere, og som i norsk målestokk er for en filmlegende å regne.

Så det er noen forholdsvis store sko den norske Hollywoodregissøren Harald Zwart har å fylle når han har påtatt seg regiansvaret. Zwart har forøvrig har en meget imponerende rekke filmer i sin portefølje. Han har kanskje gått for kvantitet over kvalitet enkelte ganger, men like fullt står det respekt av hva han har fått til i Norden og i Hollywood. Og med «Den 12. mann» har han nok laget sin beste film til dags dato.

Motstandskamp

Etter et mislykket sabotasjeangrep på militære nøkkelposisjoner til den tyske okkupasjonsstyrken i Nord-Norge, blir eneste overlevende, Jan Baalsrud tvunget på flukt. 

En rekke mirakuløse unnslippelser, fører til at han blir et viktig symbol for nordmennenes motivasjon i kampen mot den tyske overmakten.

Slipper greit unna

Thomas Gullestad, også kjent som «Fingeren», en kjent DJ og frontfigur for rappegruppa «Klovner i kamp», spiller Jan Baalsrud. Han gjør her sin debut som hovedrolleinnhaver.

Sånn sett imponerende nok, og han gjør en helt grei rolleprestasjon der han for det meste spiller en plaget mann både fysisk og mentalt - og blir ettersom skadene eskalerer i omfang, mer og mer avhengig av de lokales velvilje og tapre innsats for å redde livet.

Skuespillerensemblet ellers agerer litt stivt og unaturlig til tider, men ikke verre enn at man like fullt tror på det. Det er også noen som utmerker seg i positiv forstand, som erkeskurk og SS-offiser Kurt Stage, som portretteres imponerende av Jonathan Rhys Meyers, og stikker seg således litt ut fra resten.

Generøs med høydepunkter

Tempoet i filmen er generelt høyt, og kaster seg sporenstreks inn i handlingen. Åpningen er intens og sørger raskt for forhåpninger de neste to timene. Fortsettelsen er også generøst spekket med høydepunkter, men en del regivalg trekker likevel helhetsinntrykket ned.

Enkelte steder føler man noen oppbyggende scener mangler i forhold til spenningen. Tyskerne kan også enkelte ganger føles litt for slepphendte i sin leting, og ekstremt godtroende i henhold til lokalbefolkningens forklaringer. Spesielt en scene hvor en meget hardt skadet Baalsrud kommer gående mellom noen trær, hvor en hel tropp av tyskere intetanende ser en annen retning mens de godtroende hører på en lokal bortforklaring. Det ødelegger litt for troverdigheten.

Holdes på alerten

Men, totalt sett er «Den 12. mann» en meget underholdende og tidvis engasjerende film, som imponerer. Produksjonsverdien er ekstremt høy, foto blendende og musikken velfungerende.

Alt i alt, en film som selv om den enkelte steder føles mangelfull, likevel har nok av dramaturgiske elementer og et spenningsnivå høyt nok til å holde seeren på alerten under mesteparten av filmens lengde.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER