Hvorfor? Hvorfor skal de unge, og eldre være salderingsposten?

MENINGER: Som aktiv politiker i Fylke, og kommune er det vanskelig å forstå prioriteringene fra Regjering og Storting. Med en regjering som aldri har hatt større inntekter, og et oljefond på over 20 tusen milliarder er det enda vanskeligere å forstå at de svake er de som skal rammes i det Norske samfunnet. 

Det kan virke som regjeringer de siste 15 år tenker mer på EU/EØS enn egen befolkning. Det øses ut midler til luftslott som batterifabrikker hvor bedrifter, og andre sitter med en hånd ned i statskassen.

Skolene har gjennom mange år fått stadig vanskeligere arbeidsforhold, mindre ressurser til undervisningsmateriell, færre lærere som fører til økt press på hver enkelt lærer. Mer vold i skolen, og en forventning om at læreren er den som til enhver tid skal rydde opp. 

Et arbeidspress som de fleste av oss ville kjent på som meget vanskelig. Ofte fører dette til utslitte lærere og sykemeldinger, som igjen fører til færre lærere på jobb og flere uten utdanning innenfor skolesektoren. 

En ond sirkel vi ikke kommer ut av før vi innser at ungdommen er fremtiden, og at både barneskoler, ungdomsskoler og videregående får et virkelig stort løft. Det holder ikke med små økninger av årlige tilføringer som blir borte i økte driftskostnader. 

Skolene trenger et virkelig løft hvor midler blir styrt direkte inn i undervisningssektoren. Det holder ikke å love bort noen bøker og lesetid, det er rett og slett tøv og valgkamputspill. Bedringen kommer når vi satser, virkelig satser på skolene.

Med eldre er det nesten enda verre enn i skolene. Det blir stadig færre hender i forhold til antall eldre som skal utføre den lovpålagte jobben, det skjer selv når vi alle er kjent med den eldrebølgen som kommer. 

Kommuner har også kjent på de økte kostnadene med sittende regjering, en økning som fører til at stadig flere kommuner ikke klarer sine kostnader. Med en drift som stadig må tas ned er det vanskelig å se hvordan det skal være mulig å møte fremtiden med nye sykehjem, omsorgsboliger og livsløpsleiligheter til den store økningen av eldre. 

Det er rett og slett skamfullt å ha en regjering som gjør så lite for å møte fremtiden. Høyre og Frp med sine 8 år var heller ingen foregangsregjering med tanke på å møte de store antall eldre som kommer de neste årene. Her mener jeg hele Stortinget svikter. De svikter de eldre, de svikter kommuner og ikke minst sine ansatte som jobber i sektoren. 

I dag er det viktigere med ledere og mellomledere enn folk på gulvet, det er ingen tvil om at vi trenger en endring. Vi må se alvoret, vi må foreta endringer å få nye styringsmodeller som setter de ansatte i fokus med gode rammer, og tillitt til de ansatte. Vi trenger ansatte som gleder seg til jobb, ikke gruer seg. Vi trenger opplagte ansatte, ikke sykemeldte som følge av en kropp som er utslitt.

Det er vondt og flaut å se på debatter hvor politikere lover og lover. Den ene skal være bedre enn den andre, mens virkeligheten er at alle bare tilfører smuler som sjelden treffer der det trengs. Det meste av økningene går bort i økte kostnader. Vi trenger en endring, vi trenger en ny styringsmodell, og nok tilføringer til å møte fremtiden både i skole og eldreomsorg. Vi får valgkampløfter hvert fjerde år fra stortingspolitikere, mens vi alle kjenner på at hvert år blir det stadig litt dårligere. Etterslepet er så stort at det snart er umulig å ta igjen.

Skal du stemme i år, stem for endringer. Store endringer, sittende politikere vil ikke stå for den endringen.

Av
Roger Larsen
1. Kandidat Buskerud, Industri-og Næringspartiet