Skuffende gjensyn med ikonisk monster

FILM: «Predator» så lyset for første gang i 1987 - da med Arnold Schwarzenegger i hovedrollen. Det var en testosteronfylt science fiction-film som har etterlatt flere etterfølgere på sin sti. Ingen kunne måle seg med originalen, som til dags dato må sies har holdt tidens tann ganske så vel.

Originalen var en film fylt med muskelbyggere, kjepphøy holdning og tørre one-linere under ledelse av lovende actionregissør John McTiernan, som senere skulle regissere «Die Hard». Den hadde dessuten masse karisma, og et trumfkort i et ultratøft og ikonisk monster.

Jakter originalens utrykk

Midt i alt dette finner vi en ung Shane Black i en liten rolle som marinejeger med en noe tvilsom tilbøyelighet for smakløse vitser. Han var i utgangspunktet hyret inn som manusdoktor, men synes manuset var perfekt slik det var. Derfor fikk han i stedet en liten rolle som en marinejeger.

Han har de siste årene vært manusforfatter for filmer som «Dødelig våpen», «The Last Boyscout» og «Last Action Hero», deretter som regissør for «Kiss, Kiss, Bang, Bang», «The Nice Guys» og «Iron Man 3».

Nå, 30 år senere, vender han igjen blikket mot en ny «Predator»-film, og prøver å finne en intensitet og stil som matcher originalens uttrykk.

Kaos

Filmen går rett på sak og viser et romskip i en intergalaktisk fight med et annet før det styrter ned på jorden i en ildkule rett foran filmens hovedkarakter Quinn McKenna, en spesialsoldat som er i ferd med å utføre et sniper-angrep.

Predatoren om bord overlever, og starter umiddelbart kaos. Dette skaper komplikasjoner for McKenna, som etter hvert må flykte fra et desperat monster som krysser hans vei. Deretter kompliseres ting ytterligere når myndighetene kommer inn i bildet for å legge lokk på det hele.

Introen er hurtig og har ekstremt hastverk. Det er knapt tid til introduksjon av karakterene som bare blir kastet ut i filmen. Det kunne fungert dersom karakterene og selve historien hadde hatt litt mer dybde å tilføre underveis, men forblir dessverre mangelvare.

Filmen har en altfor utydelig historie og sliter med å gi noen som helst mening. Karakterensemblet er til tider uholdbart, endimensjonalt, og traumatisk i sin framtoning. Effektene er varierende i kvalitet, og den nye CGI-genererte predatoren fungerer heller ikke optimalt.

Eplekjekk

Actionsekvensene er høylytte og hurtige, men til tider vanskelige å følge. Predatoren er ikke lenger like mystisk som tidligere, og både hans, og de øvrige karakterenes motivasjon er uklar.

Hovedkarakterene blant den utstøtte og utilpassede gjengen av eks-soldater, Quinn McKenna spilt av en eplekjekk Boyd Holbrook, er i overkant karikert. Han er så tøff og smart at han så vidt innser at løping er nødvendig når han står ansikt til ansikt med en utenomjordisk drapsmaskin.

Filmen er heldigvis ikke selvhøytidelig, og deler av interaksjonen mellom karakterene fungerer til en viss grad. Men det blir fort noe sterilt og påtatt over det hele, og humoren er til tider fraværende. Når alt kommer til alt ser vi et gjenkjennelig monster, men det føles likevel ikke som det er noen «Predator»-film vi ser.

Skuffer

Originalen er en film som gjorde sterkt inntrykk på meg når den kom. Derfor er den nye «Predator»-filmen en film jeg virkelig ville like.

Dessverre er det vanskelig, for selv om den har bruddstykker av noe, er den aldri i nærhet av å ha nok. Det hele ender dessverre med å bli et meget skuffende gjensyn.

LES FLERE FILMANMELDELSER HER