Naboene løp fra Drammen i innbyggervekst – men nå tar kommunen innpå

DRAMMEN: De helt ferske befolkningstallene fra Statistisk sentralbyrå ble publisert onsdag 19. august.

Ved utgangen av juni bodde det 106.368 mennesker i Drammen kommune. Det var 196 flere enn tre måneder tidligere og 355 flere enn ved årsskiftet. Siden 1. januar 2020 har Drammen fått 4.982 flere innbyggere. Det er den klart største økningen målt i antall mennesker, men Drammen er også langt større enn nabokommunene.

Ser man på tallene sammenlignet med nabokommunene Lier og Øvre Eiker, har Øvre Eikers prosentvise vekst vært rundt 70 prosent sterkere enn Drammens. Lier har vokst om lag 60 prosent sterkere.

Gapet oppstod før 2024

Tallene viser samtidig at det vil være misvisende å beskrive forskjellen som en utvikling som fortsatt øker i samme tempo.

Nabokommunenes store forsprang ble i hovedsak opparbeidet fra 2020 til utgangen av 2023. I disse fire årene økte folketallet med 3,1 prosent i Drammen, 6,2 prosent i Lier og 7,0 prosent i Øvre Eiker.

Fra 1. januar 2024 til utgangen av juni i år er rekkefølgen snudd. Drammen har i denne perioden vokst med 1,8 prosent, mot 1,6 prosent i Lier og 1,3 prosent i Øvre Eiker. Veksten i alle tre kommunene var dessuten nesten identisk i 2025: 0,53 prosent i Drammen, 0,54 prosent i Lier og 0,50 prosent i Øvre Eiker.

Hovedbildet er derfor todelt: Drammen har hatt klart svakere vekst enn naboene når hele perioden siden kommunesammenslåingen ses under ett, men forskjellen har flatet ut – og delvis gått motsatt vei – de siste årene.

Langt flere nye boliger per innbygger hos naboene

Boligbyggingen er en nærliggende del av forklaringen. Fra 2020 til og med 2025 ble det fullført 2.205 boliger i Drammen, 814 i Lier og 772 i Øvre Eiker, ifølge SSB. Også her må tallene ses i forhold til størrelsen på kommunene:

Lier har dermed fullført rundt 40 prosent flere boliger per innbygger enn Drammen. I Øvre Eiker er nivået om lag 83 prosent høyere.

Sammenfallet mellom høy boligutbygging og sterk befolkningsvekst er tydeligst i Øvre Eiker. Der ble det fullført mange boliger i første del av perioden, samtidig som kommunen hadde stor netto innenlandsk tilflytting.

Boligtallene er likevel ingen fasit på årsakssammenhengen. Boliger som ble ferdigstilt tidlig i perioden, kan ha blitt planlagt og igangsatt flere år tidligere. Nye boliger kan også erstatte eldre boliger eller tas i bruk av personer som allerede bor i kommunen.

Utviklingen i Lier viser dessuten hvor raskt bildet kan endre seg. I 2024 og 2025 ble det bare registrert igangsettingstillatelser for til sammen 32 boliger i kommunen. Tilsvarende tall var 523 i Drammen og 221 i Øvre Eiker. Det kan dempe Liers vekst på kort sikt, før eventuelle større utbygginger på Lierstranda og Gullaug får virkning.

Tre forskjellige motorer bak veksten

Flyttetallene viser at veksten i de tre kommunene har ulik sammensetning. Summeres kvartalstallene fra starten av 2020 til utgangen av juni 2026, ser hovedbildet slik ut:

I Drammen er nettoinnvandring den største enkeltmotoren. Kommunen har også hatt en betydelig netto tilflytting fra andre norske kommuner, men begge bidragene er mindre når de måles mot et folketall på over 100.000.

Liers vekst skiller seg ut ved at nettoinnvandring og fødselsoverskudd betyr mye, mens den samlede innenlandske flyttegevinsten bare har vært 255 personer. Fra 2023 til 2025 hadde Lier faktisk netto innenlandsk utflytting. Den innenlandske flyttebalansen ble igjen positiv første halvår i 2026.

Øvre Eiker har det motsatte mønsteret. Nærmere sju av ti nye innbyggere i perioden kan knyttes til netto flytting fra andre steder i Norge. Det underbygger bildet av Øvre Eiker som en attraktiv bokommune i arbeidsmarkedet mellom Drammen, Kongsberg og Oslo-området.

Klart billigere i Øvre Eiker – men ikke i Lier

Boligprisene kan være én grunn til at flere velger Øvre Eiker.

I andre kvartal 2026 var den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen for omsatte selveierboliger
46.732 kroner i Drammen, 45.590 kroner i Lier og 37.761 kroner i Øvre Eiker.

Gjennomsnittsprisen i Øvre Eiker lå dermed rundt 19 prosent under Drammen. For eneboliger var forskjellen på samme nivå. Lier var derimot bare marginalt billigere når alle boligtypene ses samlet, og eneboligene var i gjennomsnitt dyrere enn i Drammen.

Tallene påvirkes av hvilke og hvor mange boliger som omsettes i hvert kvartal, men underbygger teorien om at boligprisen kan trekke kjøpere vestover til Øvre Eiker. Den forklarer i langt mindre grad hvorfor Lier har vokst raskere.

Øvre Eiker kommune peker selv på den samme mekanismen i den vedtatte planstrategien for 2025–2028. Der beskrives den sterke prisveksten i Drammen som en faktor som kan skyve boligkjøpere ut mot nabokommunene. Samtidig trekker kommunen fram nærheten til både Drammen og Kongsberg, samt høye bokostnader i Oslo-området, som en konkurransefordel.

Drammens egen temaplan for boligutvikling viser at boligprisene i kommunen hadde steget rundt 95 prosent på ti år da planen ble utarbeidet. Kommunen anslo at en husholdning med middels inntekt hadde økonomisk tilgang til 27 prosent av boligene som ble omsatt i 2020, men bare 14,2 prosent i 2022. Det kan ha gjort Drammen vanskeligere tilgjengelig for førstegangskjøpere og enkelte barnefamilier – selv om kommunen fortsatt har lavere priser enn Oslo og store deler av Akershus.

Stor uutnyttet boligreserve

Drammen mangler ikke arealer som på papiret kan brukes til boligbygging. Kommuneplanens arealdel for 2025–2037 anslår en teoretisk reserve på rundt 18.400 boliger.

Omtrent 6.000 ligger i sentrums- og fortettingsområder, rundt 9.000 i store utviklings- og transformasjonsområder og rundt 4.000 i boligfelt. Kategoritallene er avrundet, og summerer seg derfor til et noe høyere tall enn kommunens mer detaljerte anslag.

Kommunen understreker samtidig at mye må på plass før potensialet kan realiseres. Flere av områdene mangler nødvendig vei, vann, avløp eller annen infrastruktur. Rekkefølgekrav, regulering, finansiering, utbyggernes lønnsomhet og etterspørselen i boligmarkedet bestemmer hvor raskt en arealreserve faktisk blir til boliger.

I den vedtatte arealdelen prioriteres fortetting i sentrum, tettsteder og langs kollektivtraseer.
Kommunen opplyser at det i gjennomsnitt er bygget rundt 400 boliger årlig det siste tiåret, men med store variasjoner fra år til år.

Drammen har dermed følgende paradoks: Kommunen kan ha en svært stor langsiktig boligreserve og samtidig lavere boligproduksjon per innbygger enn nabokommunene.

Gammel prognose forbigått

Svakere vekst enn naboene betyr heller ikke nødvendigvis at Drammen har underprestert mot kommunens egen prognose.

I kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt i 2021, la kommunen til grunn en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 0,5 prosent og rundt 111.400 innbyggere i 2040. Kommunen beskrev allerede da veksten som svakere enn i sammenlignbare kommuner.

Den faktiske veksten siden 1. januar 2020 har vært rundt 0,74 prosent i året. Det er altså høyere enn forutsetningen i samfunnsdelen, men lavere enn i Lier og Øvre Eiker.

SSBs ferskeste hovedalternativ anslår 107.820 innbyggere i Drammen i 2030, 113.377 i 2040 og 117.795 i 2050. Framskrivingen innebærer fortsatt vekst, men en stor del av den demografiske endringen vil komme i de eldste aldersgruppene.

Lier planlegger for vekst SSB ikke deler

Lier kommune har lagt langt sterkere vekst til grunn i sine egne planer. Kommunens befolkningsprognose for 2024–2043, basert på boligbyggeprogrammet, anslo 30.291 innbyggere i 2030 og 39.562 i 2043. Det tilsvarer en vekst på over 40 prosent fra 2023.

Prognosen forutsatte at en stor del av veksten skulle komme gjennom Fjordbyen på Lierstranda og utbygging på Gullaug. Kommunen presiserte selv at beregningen ikke var justert for det politiske vedtaket i 2023 om å stanse førstegangsbehandlingen av kommunedelplanen for Gullaug.

SSBs nye hovedalternativ er betydelig mer forsiktig. Det anslår 29.684 innbyggere i 2030 og 32.288 i 2040. Liers egen prognose for 2040 var 37.269 – nesten 5.000 høyere enn SSBs nåværende framskriving.

Forskjellen illustrerer at kommunens prognose i stor grad er et utbyggingsscenario: Den viser hva som kan skje dersom store boligprosjekter realiseres med den takten som er lagt inn i boligbyggeprogrammet. SSBs framskriving bygger på demografiske forutsetninger og er ikke en prognose for at alle vedtatte eller planlagte byggeprosjekter blir gjennomført.

I høringsutkastet til ny samfunnsdel mot 2040 slår Lier fast at kommunen skal legge til rette for befolkningsvekst og nye arbeidsplasser. Samtidig peker kommunen på at begrenset vei- og skolekapasitet kan bremse ønsket utvikling.

Øvre Eiker har satt konkret vekstmål

Øvre Eiker er den eneste av de tre som i sitt nyeste overordnede plangrunnlag har satt et tydelig prosentmål: Minst 1,4 prosent befolkningsvekst. Kommunen begrunner fortsatt vekst med behovet for å utvikle lokalsamfunnene og styrke inntektsgrunnlaget i møte med en aldrende befolkning.

Veksten skal i hovedsak konsentreres i Hokksund, Ormåsen og Vestfossen, mens Darbu trekkes fram som et nytt mulig vekstområde.

Gjennomsnittsveksten siden starten av 2020 har vært 1,24 prosent i året. Kommunen har dermed vokst betydelig, men fortsatt noe svakere enn det nye målet.

SSBs hovedalternativ anslår 21.760 innbyggere i 2030, 24.018 i 2040 og 25.774 i 2050. Også denne banen ligger under det kommunale målet om 1,4 prosent årlig vekst.

Kappløp i endring

Tallene gir ikke grunnlag for å slå fast at én enkelt politisk beslutning eller ett forhold har ført til den svakere veksten i Drammen. De peker likevel mot flere sannsynlige bidrag:

• Lier og særlig Øvre Eiker fullførte flere boliger per innbygger i perioden.

• Øvre Eiker kombinerte stor boligbygging med lavere boligpriser og sterk innenlandsk netto tilflytting.

• Liers vekst var i stor grad drevet av nettoinnvandring og et større fødselsoverskudd i forhold til folketallet, ikke først og fremst av flytting fra Drammen eller andre norske kommuner.

• Drammen har hatt en stor teoretisk arealreserve, men deler av reserven krever omfattende planlegging og investeringer før bygging kan starte.

• Høye renter, økte byggekostnader og svakere boligmarked har rammet nybyggingen i alle tre kommunene, men til ulik tid fordi prosjektporteføljene er forskjellige.

Nabokommunene har vokst klart raskere siden 2020, mens Drammen ikke har fortsatt å tape terreng de siste årene. Befolkningskappløpet i regionen er dermed allerede i ferd med å skifte karakter.