Kommunen skal fornye et ledningsnett med over 110 kilometer i den dårligste kategorien, samtidig som rensekravene skjerpes og et nytt regionalt anlegg skal finansieres. Hvor raskt dette skjer, vil merkes både i gatene, i fjorden og på regningen til innbyggerne.

Over 110 kilometer av Drammens avløpsnett har akutt fornyelsesbehov

Samtidig har avløpsgebyret for en standardbolig økt 75 prosent siden 2020 - og det før nytt milliard-renseanlegg i det hele tatt er påbegynt.

Alexander Jansen Journalist/redaktør
Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN: Under gater, fortau og grøntområder ligger en av kommunens dyreste og minst synlige infrastrukturer. En ny utslippssøknad fra Drammen kommune til statsforvalteren viser at en stor del av ledningsnettet er i en tilstand som krever omfattende fornyelse.

Kommunen oppgir at avløpsnettet er 536 kilometer langt. Av dette er 21 prosent vurdert å ha «akutt behov» for fornyelse, mens ytterligere 16 prosent har «begynnende behov».

Direkte omregnet betyr det rundt 113 kilometer i den mest alvorlige kategorien og nær 200 kilometer med akutt eller begynnende behov til sammen.

Tilfredsstiller ikke kravene

I søknaden til statsforvalteren søker kommunen om utslippstillatelse for sine fire avløpsrenseanlegg Solumstrand, Muusøya, Mjøndalen og Bokerøya, med tilhørende avløpsnett. De eksisterende tillatelsene er utdaterte og tar ikke høyde for dagens krav til oppsamling og rensing av kommunalt avløpsvann

Tre av anleggene er regulert gjennom utslippstillatelser gitt etter forurensningsloven i henholdsvis 1990 og 2005, mens Bokerøya avløpsrenseanlegg ikke har en tillatelse som oppfyller kravene i forurensningsforskriften kapittel 14 og blir også omsøkt dispensasjon.

Kommunen søker derfor om videreføring av dagens krav til rensing ved Solumstrand, Muusøya og Mjøndalen avløpsrenseanlegg, frem til 2032, når etter planen nytt, felles renseanlegg i Nordbykollen skal være i drift. Bokerøya avløpsrenseanlegg planlegges fra 2032 enten oppgradert med sekundær- og nitrogenrensing, eller legges ned og erstattes av et annet renseanlegg.

Må prioriteres

Tilstandsvurderingen bygger på kommunens statusrapport for avløpshåndteringen i 2022 og Norsk Vanns metode for strategisk fornyelsesplanlegging.

«Akutt behov» er den dårligste kategorien: Ledninger der tilstanden tilsier at fornyelse må prioriteres.

«Begynnende behov» beskriver ledninger der reparasjonsbehovet ventes å øke i årene som kommer. Kategoriene er planleggingsverktøy, ikke en påstand om at hver meter er i ferd med å kollapse i morgen. Men omfanget forteller hvor stor del av nettet kommunen mener må løftes inn i fornyelsesplanene.

Store forskjeller

Det er store geografiske forskjeller mellom de fire rensedistriktene i Drammen kommune. Muusøya skiller seg klart ut målt som andel: 36,3 prosent av nettet er vurdert som akutt, og ytterligere 17,6 prosent har begynnende behov. Til sammen gjelder det 53,9 prosent av nettet i rensedistriktet.

Solumstrand har derimot flest kilometer i den mest alvorlige kategorien. Der er 48,6 kilometer vurdert som akutt. Mjøndalen følger med 32,0 kilometer, Muusøya med 26,1 kilometer og Bokerøya med 3,5 kilometer. Rensedistriktene følger avløpssystemet og er ikke identiske med bydelsgrensene.

Fornyelsen falt under kommunens mål

Kommunens langsiktige mål er å fornye 1,25 prosent av avløpsnettet årlig og redusere andelen med akutt behov til under fem prosent innen 2040. På et nett på 536 kilometer tilsvarer målet om lag 6,7 kilometer i året.

SSBs KOSTRA-tall viser at Drammen fornyet 3,95 kilometer i 2025. Det tilsvarer 0,72 prosent av de 547,2 kilometerne som da var registrert i Statistikkbanken. Treårsgjennomsnittet falt til 0,89 prosent – også under kommunens mål.

Retningen er tydelig: 2025-takten lå om lag 2,8 kilometer under det en årlig måloppnåelse på 1,25 prosent ville krevd, regnet mot 536 kilometer.

Hvis 2025-takten ble stående uendret, ville bare den dokumenterte akuttmengden på 110,2 kilometer teoretisk ta nær 28 år å fornye. Ved 1,25 prosent i året er det tilsvarende regnestykket 16–17 år.

Særlig utsatt ved flom

Avløpsnettet skal både frakte spillvann til renseanleggene og håndtere vann som kommer inn gjennom fellesledninger, feilkoblinger, kummer, sprekker og lekkasjer. Kommunen oppgir at 154 kilometer – 29 prosent av nettet – er fellesledninger for spillvann og overvann. Resten er separate spillvannsledninger.

Når kraftig regn eller flom fyller systemet, kan avløpsvann gå i overløp for å hindre større skader i nettet og på renseanleggene. Mjøndalen og områdene langs øvre del av Drammenselva er særlig utsatt ved flom.

KOSTRA-tallene viser 88 registrerte regnvannsoverløp i Drammen i 2025. Samme år ble det registrert 33 kloakkstopper og fem kjelleroversvømmelser der kommunen erkjente erstatningsansvar. Tallene varierer fra år til år, men viser hvilke konsekvenser svikt kan få for innbyggere og eiendommer.

Størst utslipp fra lekkasjer

Kommunens beregninger for 2023 anslår et fosfortap på rundt 20,2 tonn fra lekkasjer i ledningsnettet, mot rundt 0,6 tonn fra overløp. Kommunen understreker samtidig at beregningene er teoretiske og svært usikre. De bygger blant annet på antatt forurensningsproduksjon, målinger ved renseanleggene og modellering av utslipp.

Ledningsnettets beregnede virkningsgrad var i 2022 kun 77 prosent for Solumstrand og Muusøya og 75 prosent for Mjøndalen og Bokerøya.

Dette er et fosforbasert nøkkeltall for hvor stor del av den beregnede forurensningsmengden som registreres ved renseanlegget – ikke en presis måling av at 23–25 prosent av alt avløpsvann «forsvinner». Kommunen opplyser at en beregning basert på organisk stoff ville ligget tre til fem prosentpoeng høyere.

Belastningen skjer i resipienter som allerede er presset. Statsforvalteren oppgir svært dårlig økologisk tilstand i Drammenselva fra Hellefoss til Drammen, mens både indre og ytre Drammensfjord er vurdert til moderat økologisk tilstand. Den kjemiske tilstanden er dårlig i alle tre vannforekomstene. Overløp kan også gi kortvarig økte bakterietall og redusert badevannskvalitet.

Avløpsgebyret opp 75 prosent

Investeringene i ledningsnettet betales i hovedsak av abonnentene gjennom de årlige selvkostgebyrene - vann- og avløpsregningen du får i posten.

SSBs sammenlignbare standardberegning for en bolig på 120 kvadratmeter viser at det årlige avløpsgebyret i Drammen økte fra 5.230 kroner i 2020 til 9.167 kroner i 2026, eksklusive merverdiavgift - en økning på 75,3 prosent.

Bare fra 2025 til 2026 økte standardgebyret med 11 prosent. Det forbruksavhengige gebyret steg i samme periode fra 45,8 til 50,8 kroner per kubikkmeter, og var 29 kroner i 2020.

Selvkostreglene skal hindre at kommunen tar inn mer enn de nødvendige kostnadene over tid. Fra 2026 ble maksimal avskrivningstid for ledningsnett forlenget fra 40 til 80 år. Endringen kan jevne ut gebyrvirkningen, men fjerner ikke investeringsbehovet.

Milliardanlegg kommer i tillegg

Fornyelsen av ledningsnettet kommer samtidig med planleggingen av et nytt regionalt renseanlegg i Nordbykollen. Anlegget skal ta imot avløp fra Drammen, Lier og Asker og er planlagt for 200.000 personekvivalenter. I juni oppga prosjektledelsen et foreløpig kostnadsnivå på 5–5,5 milliarder kroner.

Drammens oppgitte andel er 62 prosent. Dersom både kostnadsanslaget og fordelingsnøkkelen står seg, tilsvarer det rundt 3,1–3,4 milliarder kroner for Drammen. Dette er ikke en beregnet pris på ledningsfornyelsen, men en separat investering som vil møte de samme innbyggerne.

Utslippssøknaden omtaler overføring til Nordbykollen i 2030, mens nyere prosjektinformasjon peker mot full drift i 2032. De eksisterende anleggene på Solumstrand, Muusøya og Mjøndalen skal etter planen legges ned, mens Bokerøya skal oppgraderes eller erstattes etter en egen utredning.

Kommunens plan skal få akuttandelen under fem prosent

Drammen bruker både tradisjonell utskifting og grøftefrie metoder som strømperenovering. Slike metoder kan fornye rør fra innsiden og redusere graving, trafikkulemper og kostnader der forholdene ligger til rette for det.

En 2022-kontrakt omfattet fem kilometer strømperenovering til 12,5 millioner kroner, men enhetsprisen kan ikke brukes på hele etterslepet: Store rør, kummer, tilkoblinger, grunnforhold og behov for full utskifting kan endre prisen kraftig.

I utslippssøknaden skriver kommunen at det skal utarbeides nye taktiske planer for fornyelse. Inntil de er ferdige, har kommunen brukt saneringsplanene fra de tidligere Drammen og Nedre Eiker kommunene som grunnlag.
nyheter
Powered by Labrador CMS