Noe stinker råttent i lokaldemokratiet

MENINGER: Da politikerne fra Gamle Nedre Eiker truet med å gå ut av Nye Drammen hvis de ikke fikk fortsatt gratis brøyting av private veier, var det såkalte begeret nådd.

Det finnes kanskje viktigere saker, men den viser prinsipielt hvor galt kommunesammenslåingen drar av sted. Fortsatt. Bedre blir det ikke av en tilsnikelse i en Mjøndalen-sak, i 12. time. Den kommer jeg tilbake til.

Først litt historietime: Etter kommunesammenslåingen 1. januar 2020 i Drammen kommune ble Drammen, Nedre Eiker og Svelvik slått sammen til én kommune, deretter ble det opprettet 10 kommunedeler som administrative enheter. Kommunedelene skulle også få nærutvalg.

Mange har i årevis kjempet for en viktig Åskollen-sak, på grasrota. For oss var det som om brikkene plutselig falt på plass med brøytesaken fra kommunens vestligste del.

Gamle Nedre Eiker. Den huser kommunedelene 1, 2 og delvis 3. Brøytesaken handlet mer om bosted enn partipolitisk tilhørighet. For kulturforskjellene er overtydelige mellom Drammen og den gamle kommunen som i sin tid havnet på Robek-lista. Vi snakker større forskjeller enn mellom Eliteserien og OBOS.

For var det ikke en som sto på barrikadene og bokstavelig talt truet med å forlate Drammen?

Eiker-mannen Knut Gjerde (Frp) skulle ha seg frabedt at folk skulle betale for brøyting av private veier. I Drammen har man for lengst gått bort fra en slik praksis, og Gjerde møtte da også motstand fra egne partifeller. Fra det som en gang var Drammen.

Likhet i tjenestene i en og samme kommune bør helt enkelt være en selvfølge.

Her er vi ved kjernen av det jeg har på hjertet i dette debattinnlegget: Hvordan er den politiske makten spredt ut over kommunedelene? Det store spørsmålet er, slik jeg ser det, om politikerne evner å se en rettferdig helhet i storkommunen, eller om vi ligger an til en evig (om)kamp for lokale særinteresser. Oss mot dem.

Men det er flere enn Gjerde som har tatt seg en politisk bærtur. Høyres ordførerkandidat Kjell Arne Hermansen fikk forklaringsproblemer etter - la oss kalle det - en «kontorforretning», da to millioner kroner gikk til idrettsanlegg på Konnerud.

Utrolig nok skjedde det uten politisk behandling. Likevel overlevde saken da den til slutt ble gjenstand for politisk debatt. Og hvor holder ordførerkandidat Hermansen til? Jo, på Konnerud. Som er kommunedel 5.

Det går an å legge sammen to og to her. Det er tross alt lettere å ta en fight for nabolaget enn for helheten.

I dag er det dårlig med politikere i kommunedel 9 som er villige til å ta en spansk en for nærmiljøet. Eller aller helst en real fight på ryddige premisser. I høst fikk Nesbygda også politisk respons på sin hjemlengsel til Svelvik, og gikk dermed ut av kommunedelen.

Illustrerende nok for at mange vil ha ting som de alltid har vært. Som med brøytingen i Gamle Nedre Eiker. På mange måter er det kjernen i utfordringene Nye Drammen har å stri med.

Åskollen-beboer og varaordfører Ståle Sørensen gikk til valg for MDG, før han meldte overgang til Arbeiderpartiet. På senhøsten trakk han seg fra partiet, og er nå uavhengig ut perioden. I samme bydel bor Nei til bomrings Robin Brekke Voss, og tidligere hadde vi nå avdøde Harald Wessel-Berg som ombudsmann.

Høyre-mannen ble legendarisk i desember 2018, da han gikk mot egen partigruppe, havnet på vippen og stemte for ungdomsskolen på Åskollen. Resultat: 25-24. En sånn brennende sjel mangler vi i dag. Familiebydelene i kommunedel 9, Åskollen og Skoger, mangler tunge stemmer inn i kommunestyret.

Bedre blir det ikke av at kritisk kommunaljournalistikk er fraværende i lokale medier. Når det ikke holder å tipse om rådmannens triksing med tall og fakta, som burde få alarmklokkene til å ringe i enhver lokalredaksjon, er vi i trøbbel.

Som tidligere journalist er det trist å erkjenne at det som ble kalt den fjerde statsmakt lokalt minner mer om en veskehund, ofte opptatt av influencere og Facebook-genererte klikksaker, enn ei real og pålitelig vaktbikkje.

Saken vi har jobbet hardt med på Åskollen-grasrota, gjennom fem år, har byens største medieaktør ikke hatt noen interesse av å grave i. Det har virket viktigere å pirke selektivt i overflaten via.

Den største medieaktørens vrangvilje kom også til uttrykk da vi på senhøsten forsøkte å få på et debattinnlegg om rådmannens selektive omgang med tall både i saksframlegg til politikerne og høringsdokument.

Godt dokumentert, og med etterprøvbare påstander, men vi endte opp med flisespikking om samtidig imøtegåelse (fra rådmannen). Intet prinsipielt tilsa at det var nødvendig. Vi gikk derfor heller til DRM24, som skal ha kred for å ha plukket opp hansken.

Storebror slapp likevel til et innlegg fra Svelvik noe senere. Også der ble det stilt meget kritiske spørsmål rundt rådmannens modus operandi. Forstå det den som vil.

Men man trenger ikke være spesielt konspiratorisk for å se at medieaktørers misbrukte makt har gjort det lettere for kommunestyrepolitikerne å skyve høyst reelle behov i kommunedel 9 vekk.

Dersom befolkningsutvikling og vedtatte boligprosjekter i kommunedelen faktisk ble vektlagt, ville ingen med troverdighet kunne påstå at det ikke er behov. Viljen til å plassere utvidet avfallsdeponi på nye LNF-arealer i vår kommunedel, og annet man ønsker å ha i andres bakgård, er en annen. Du finner detaljene, dog gjemt bort, nederst i denne artikkelen.

Vi minner om at det til sammen er fattet sju vedtak (siden 2018) om ungdomsskole og flerbrukshall på Åskollen. Kampen er kjempet gjennom fem år, og nærmiljøet skulle ha fått sin opprustning klar til skolestart i 2022 - eller senest 2023. På veien er det sløst bort millioner av skattepenger til ingen nytte.

I juni fikk vi i stedet døra i fleisen. Kastet ut av investeringsplanen for de neste 12 årene. I stedet tok det samme kommunestyret inn Veiavangen, på Åskollens bekostning, uten at det har vært noen tilsvarende folkelig kamp for utbedring av ungdomsskole.

Og merk at vi har all forståelse for Veiavangens behov. Vi synes bare det er trist at kommunens barn og unge settes opp mot hverandre på denne måten. Det er et umulig valg.

Trolig handler det mest om at Nedre Eiker-fraksjonen i kommunestyret har en høyere stemme enn et folkelig opprør på Åskollen. Kan hende en utilsiktet side av kommunesammenslåingen, men like fullt en demokratisk utfordring for by- og kommunedeler som vår. Hvordan sikrer man en rimelig fordeling av mandater, spredt ut over kommunedelene?

I den sammenheng er det også rimelig å minne om at lederen for hovedutvalget for oppvekst og utdanning, Cathrin Janøy (MDG), bør ha barn og unges oppvekstmiljø høyt på agendaen, uansett hvor i kommunen de vokser opp.

Det har vi ikke sett mye til i senere år. Hvorvidt hennes tilhørighet i gamle Nedre Eiker har noe å si for det politiske fokuset, kan sikkert diskuteres. Det nytter i hvert fall ikke å si at det ikke er behov for ungdomsskole og hall på Åskollen.

Samtlige kommunestyrepolitikere fikk faktaorienteringen, fra oss på grasrota, før kommunestyremøtet i juni. De samme faktaene finnes i saksframlegg og kommunale dokumenter, relativt lett tilgjengelig. Av en eller annen grunn er de blitt snudd opp ned. Resultatet er avmakt og en tillit til lokaldemokratiet som nærmer seg null.

12. og 13. desember, et halvt år etter det siste nedslående vedtaket, møtes kommunestyret for siste gang i år.

Kjære politikere, hvor enn dere bor i kommunedelene: Det er på tide å gjenopprette respekten for lokaldemokratiet.


Av
Ståle Frydenlund
Åskollen-pappa og skoleforkjemper

LES OGSÅ:

Hva gjør vi når rådmannens faktagrunnlag er åpenbart feil?